Privat barnehagedrift - fremdeles lønnsomt?

Regjeringen har vedtatt nytt finansieringssystem for private barnehager. Hensikten er å sikre at pengene som brukes på barnehager, skal komme barna til gode.

2011033010225020131214160257

Vedtaket må ses på som en erkjennelse av at det tidligere regelverket ikke ivaretok dette godt nok. Men det er tvilsomt at det nye regelverket vil ha tilsiktet virkning.

Selv om kommunene ved innføring av rammefinansiering motiveres til å begrense uttak av utbytte, vil store tolkningsrom, nye smutthull og lav forvaltningskapasitet neppe gi kommersielle aktører grunn til bekymring. Dessuten har den kommersielle delen av sektoren så stor makt at både lokale og sentrale myndigheter har begrenset handlingsrom.

Barnehagesatsingen har medført store endringer. Kommersielle eiere har overtatt for ideelle aktører og foreldredrevne barnehager, som i 2003 utgjorde 54 prosent av de private plassene. Andelen er nå 37 prosent. Andelen som drives som aksjeselskap er fordoblet på fire år, til 54.000 av landets 270.000 plasser. Også andelen bedriftsplasser har steget kraftig. I 2005 utgjorde disse 10 prosent av de private; i 2009 var tallet 26 prosent, en vekst på 18.500 plasser (SB, 2010).

De største aktørene ? Espira og Trygge barnehager ? har styrket sin stilling, og driver 16.500 plasser med en omsetning på 2,1 milliarder kroner årlig. Samtidig har vi fått flere mellomstore aktører. En konsekvens av veksten i privat barnehagesektor er at barnehageeierne, via Private Barnehagers Landsforbund (PBL), nå er en betydelig maktfaktor, nasjonalt og lokalt. Private barnehager har i år en omsetning på 20 milliarder kroner, og har kontroll over 46 prosent av landets barnehageplasser. I mange kommuner utgjør de en så stor andel at de ved stengning kan lamme viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel i helse- og omsorgssektoren.

De private barnehagene vil likebehandles med de kommunale. De offentlige tilskuddene til private barnehager tilsvarer nå 88 prosent av de kommunales driftskostnader, og om fire år vil de utgjøre 100 prosent. Samtidig er lønns- og pensjonskostnadene ? og bemanningen ? vesentlig lavere. Ettersom det nye regelverket ikke knesetter like lønns- og arbeidsvilkår, vil det ved en 100 prosent dekning i realiteten skje en forskjellsbehandling i de private barnehagenes favør.

Det er også et tankekors at de private kan velge å ta inn barn under ett år, samtidig som ettåringer, som har rett til plass, blir stående uten dersom kommunen ikke har nok plasser.

Regelverket åpner også for kvalitetsforskjeller. Bedriftsbarnehager, finansiert av det offentlige, kan «toppe» tilbudet med ekstra midler fra bedriften, uten at dette gir lavere tilskudd. Av ukjente årsaker er gratis plass i bedriftsbarnehage skattefritt.

Overføringene til private barnehager skal som hovedregel skje på grunnlag av separate beregninger av drifts- og kapital-/ administrasjonskostnader for kommunens barnehager. Slike beregninger er kompliserte og må baseres på skjønn. De må dokumenteres, og er gjenstand for klagerett.

Dette vil binde opp saksbehandlingstid og gi økte kostnader. Men også andre deler av regelverket vil medføre utfordringer. Ett eksempel: Kommunen kan redusere tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og (min utheving) eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen (§6 i Forskrift om likeveldig behandling)!

Her står vurderings- og tolkningstemaer i kø, og kriteriene for avkorting av tilskudd er så «snille» at de kun er aktuelle for svært usmarte eiere.

Under gitte forutsetninger kan kommunene benytte nasjonale satser for å beregne tilskuddene. Disse satsene vil være betydningsfulle referanser, ikke minst ved klagesaker. Fastsetting av nasjonale satser blir derfor et viktig mellomværende mellom sentrale myndigheter og PBL.

Etter det nye regelverket skal det gis separat tilskudd til å dekke kapitalkostnader. I praksis vil de private barnehagene få dekket avskrivninger og renter og avdrag på lån, og i tillegg renter av egenkapital. Men det er grunn til å merke seg at egenkapitalen nærmest utelukkende er bygd opp med offentlige overføringer.

Ifølge Husbanken, der de fleste har lån, var egenkapitalen (ved låneopptak) for barnehager bygd i perioden 1999?2009 ca fem prosent, og i 2009 to prosent. Ettersom lånene er gitt med pant i barnehagene eller med kommunale garantier, er egenkapital- og risikonivået lavt.

Regjeringen foreslo at verdier bygget opp ved offentlige tilskudd og foreldrebetaling skulle tilbakeføres til kommunene, utover avkastning på egenkapital. Forslaget ble trukket etter sterke protester fra private aktører.

Nedbetaling av lån representerer store offentlige overføringer til en privat interessegruppe. For barnehager med husbanklån utgjorde avdrag og slike overføringer 325 millioner i 2010. Dette kommer i tillegg til det eierne tar ut i godtgjøring, utgiftsdekning og lønn på anstendig nivå.

For en barnehage med 50 plasser utgjør oppbyggingen av slike verdier over en tiårsperiode 720.000 kr pr. år. En grei ekstrainntekt både for aksjonærer og enkeltpersoner. På barnas bekostning?

MEST LEST:
PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

Sissel M. Rasmussen

Erika (38) og Roger (34) har samme jobb, samme type arbeidsgiver og samme fagforening. Så langt strekker lønna deres seg i byen og på bygda

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

Heiko Junge / NTB

To vaksinedoser beskytter mot deltavarianten

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-representant: – Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig

KRITISK: Det er vanskelig å forstå hvorfor Skatteetaten droppet en gjennomgang som kunne avdekke unndragelser som kanskje er så store som en halv milliard kroner, synes LO-advokat Kjetil Edvardsen.

KRITISK: Det er vanskelig å forstå hvorfor Skatteetaten droppet en gjennomgang som kunne avdekke unndragelser som kanskje er så store som en halv milliard kroner, synes LO-advokat Kjetil Edvardsen.

Werner Juvik

LO-advokat mener Stendi har sluppet unna en halv milliard i arbeidsgiveravgift

KRITISK: Ap får kritikk for sin nordnorge-politikk fra den potensielle regjeringspartneren Senterpartiet.

KRITISK: Ap får kritikk for sin nordnorge-politikk fra den potensielle regjeringspartneren Senterpartiet.

Jan-Erik Østlie

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy