JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Møtes på skjermen

Et veiledningsteam i Oppland sparer verdifull tid ved å møte pleierne på video. Og pleierne syns kommunikasjonen fungerer like godt som om ­veilederne var fysisk til stede.

2011041107590020131214160634

karin.svendsen@fagforbundet.no

De sju pleierne ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter sitter i hestesko med blikket rettet mot veilederne på den store skjermen. Pleierne har nettopp presentert hver sin utfordring; et problem, et dilemma eller en erfaring de har gjort den siste måneden.

Koordinator Trude Lyngstad og resten av gruppa prøver å utkrystallisere en problemstilling som de kan ha størst mulig utbytte av å bli veiledet på. Etter en kort diskusjon kan de samles om et felles tema, og presentere det for veiledningsteamet på storskjermen.

Foran en tilsvarende skjerm noen mil unna sitter veiledningsteamet, psykiater dr.med. Oskar Sommer og vernepleier Ingeborg G. Klundby.

– Det er unødvendig å bruke fem kvarter hver vei for å komme hit når vi har denne teknikken, mener Sommer.

Samhandling

Oskar Sommer, spesialist i alderspsykiatri og overlege på avdeling for alderspsykiatri ved Reinsvoll psykiatriske sykehus, Sykehuset Innlandet, har i mange år veiledet personalet ved flere sykehjem i Oppland. Han har også studert hvordan de har overvunnet lange avstander ved bruk av ny teknikk andre steder som i Canada, Australia og Skottland, og har inngått et samarbeid med det nasjonale kompetansesenteret for samhandling og telemedisin i Tromsø. Resultatet så langt er pilotprosjektet Tesam, veiledning via videooverføringer mellom Reinsvoll og Jevnaker.

– Det skjer mye i kommunene nå. Vi må klare oss med mindre penger, og vi må samarbeide på nye måter, sier psykiateren. Han tror det er mye å spare på å spre denne veiledningsformen til resten av fylket.

Selv om utgangspunktet for pilotprosjektet var nødvendigheten av å spare på utgiftene, mener han at veiledningen ikke er blitt dårligere for gruppa ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter, (Jors).

– Vi prøver å være innovative for å kunne tilby våre tjenester innenfor alderspsykiatri til flere. Hovedmålet er å bedre situasjonen for pasientene, sier han.

Ny giv på jobb

Målet med veiledningen står krystallklart også for pleierne ved Jors. De sju, som alle er primærkontakt for hver sin pasient ved demensavdelingen, blir veiledet etter en metode som i hovedtrekk går ut på å registrere fakta i problematiske situasjoner, se på sine egne tolkninger og kjenne på egne følelser. Det gir bakgrunn for å utlede ­etiske og juridiske dilemmaer og deretter finne fram til hensiktsmessige tiltak.

I veiledningsgruppa deltar hjelpepleiere, sykepleiere, en sykepleierstudent og en omsorgsarbeider med etterutdanning i psykiatri. De ble invitert til å delta blant annet fordi de alle har stor stillingsprosent.

– Det første jeg tenkte da jeg ble spurt om å være med, var «Å, nei, enda mer å gjøre», forteller Karianne Sten Karlsrud.

– Jeg hadde egentlig ikke så store forventninger til veiledningsprosjektet. Men nå er jeg kjempeglad for å være med. Jeg har lært utrolig mye og har fått en helt ny giv i jobben, sier omsorgsarbeideren, som har jobbet i over ti år på Jors.

Sykepleierstudent Liv Kathrine A. Oppsal er enig med kollegaen.

– Jeg brenner for denne pasientgruppa, og har bundet meg til å bli to år i kommunen etter at jeg er ferdig utdannet, forteller hun. Studenten legger til at hun er så pass motivert at hun allerede nå har bestemt seg for å ta etterutdanning i alderspsykiatri.

Alle vakter

Cathrine A. Oppsahl og Karianne Sten Karlsrud opplever at de etter et halvt år i veiledning er blitt et lag som jobber fram mot et felles mål. Pleierne diskuterer mye hvordan de kan skape gode relasjoner til pasientene, og hva de kan gjøre for å forebygge vanskelige situasjoner.

– Vi snakker egentlig mye om hvordan vi skal te oss, sier Oppsahl.

Sten Karlsrud har i alle år arbeidet på natta, og er glad for at hun er trukket med i veiledningsgruppa.

– Nattevaktene blir ofte en ensom jobb. Nå føler jeg at jeg har med meg seks andre på laget, forteller hun.

De to er enige om at det er smart at alle vaktene er representert i gruppa. Omsorgsarbeideren syns det er fint å få bedre kjennskap til hva som skjer på dagen. På den andre sida får dagpersonalet vite om pasienter som ikke får sove om natta. Kanskje kan de sørge for å holde dem våkne slik at det ikke ødelegger søvnmønsteret.

– Hele døgnet henger sammen. Det som skjer på dagen, påvirker natta. Ved å være sammen i veiledningsgruppa, får vi bedre innsikt i konsekvensene av det som skjer mens vi er på vakt, sier Sten Karlsrud.

Møteplass for teori og praksis

Oskar Sommer understreker at begge parter lærer mye gjennom veiledningen.

– Det er ikke sånn at vi kommer ut og er dem som vet alt. Vi er bare inne en kort stund, kanskje mest for å gjøre pleierne tryggere. Ofte trenger de bare en bekreftelse på at det de gjør, er riktig, sier psykiateren.

Sommer og Ingeborg G. Klundby kan teorien, og kan fortelle om diagnoser, og gi tips om god faglitteratur.

– Men det er pleierne som møter hver enkelt pasient, og som kan fortelle om konkrete erfaringer, sier han.

Etter hvert behersker de også metoden som gjør dem bedre i stand til å avverge vanskelige situasjoner. Da får de ansvar for å lære opp og veilede kollegene i metoden som skal hindre at situasjoner kommer ut av kontroll.

Veiledningsmetode for strukturert drøfting av utfordrende situasjoner. Det er Bjørn Lichtwarck fra Mo i Rana som har utviklet metoden og begynner med et forskningsprosjekt sammen med kolleger på Alders­psykiatrisk forskningssenter på Sanderud sykehus, Sykehuset Innlandet.

Psykiater Oskar Sommer mener den løsningsorienterte metoden, basert på kognitiv atferdsterapis ABC-modell, er lett å lære og gjennomføre.

Hver veiledning består av flere komponenter eller faser:

- Kartlegging av relevante fakta i situasjonen.

- Pleier blir utfordret til å analysere egne følelser i den aktuelle situasjonen.

- Kartlegging av mulige løsninger inkludert de etiske og juridiske dilemmaer som medfølger.

- Finne effektive tiltak for å hindre et problem eller løse det.

Pilotprosjekt med metodeveiledning på video ledet av psykiater Oskar Sommer. Teknikken har vært under utprøving mellom veiledningsteam på Reinsvoll og veiledningsgruppe på Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter. Pleierne har fått veiledning hver tredje uke siden oktober. Pilotprosjektet går fram til sommeren.

Deretter skal veiledningsgruppa lære opp resten av personalet i metoden.

Veiledningsteamet håper resultatene blir så gode at teknikken og metoden kan overføres til de andre sykehjemmene i Oppland.

MEST LEST:
USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

Nå må disse forhandlerne belage seg på mekling i kommuneoppgjøret. Fra v: Lizzie Ruud Thorkildsen YS Kommune, Tonje Leborg Akademikerne Kommune, Steffen Handal Unio, Tor Arne Gangsø KS og Mette Nord LO Kommune og Fagforbundet.

Nå må disse forhandlerne belage seg på mekling i kommuneoppgjøret. Fra v: Lizzie Ruud Thorkildsen YS Kommune, Tonje Leborg Akademikerne Kommune, Steffen Handal Unio, Tor Arne Gangsø KS og Mette Nord LO Kommune og Fagforbundet.

Per Flakstad

Brudd i lønnsforhandlingene for kommuneansatte

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

Vidar Eriksen

Jeg blir snart pensjonist – Hva bør jeg tenke på?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy