JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skole + brann = sant

«Skolen ble totalskadd da to 15-åringer og to 16-åringer tente på sin egen barneskole.»
«Skolen brant ned da to 16 år gamle gutter lekte med flammer i en søppelcontainer inntil skolebygningen.»
«Nok en påtent skolebrann.»

2011041109505520131214160704

vegard.velle@fagforbundet.no

Dette er noen avisoverskrifter fra de siste årene. Påsatte branner har nesten blitt dagligdags i norske skoler. Hver fjerde skole opplevde minst én påsatt brann, eller forsøk på dette fra 2008–2010, ifølge Norsk brannvernforening.

Skolebrannåret

2010 ble det store skolebrannåret. Nå har forsikringsselskapene fått nok. Høsten 2010 besøkte KLP 360 skoler i 99 kommuner. Formålet med aksjonen var å gi råd om hvordan skolebranner kan unngås. I tillegg ville de finne ut hvordan kommunene kan fore­bygge branner bedre.

– Vi fant ut at skippertakmentalitet ikke er nok – vi må i større grad jobbe forebyggende, forteller Svein Lodvir, senior­rådgiver i KLP skadeforsikring og leder for «Aksjon skolebranner».

Flytt avfallsbeholderne

Flere av skolebrannene de siste årene har blitt påtent via søppelcontainere ved siden av skolebygningen. Et av de viktigste kravene er derfor følgende: Skolene må flytte søppelcontainerne vekk fra skolebygningene og låse dem fast!

KLP krever at avfallsbeholdere og annet brennbart materiale skal stå minst åtte meter unna skolebygningen og være umulige å flytte på.

– Ofte har lek eller ubetenksomhet ført til storbranner. Vi ønsker å fjerne den mulig­heten for påtenning, sier Svein Lodvir.

Hærverk er et forvarsel

Forebygging av skolebranner handler også om orden og ryddighet, og om å ha et åpent og synlig uteområde. Tagging og hærverk på skolen i helger og på kveldstid kan være et forvarsel om alvorligere episoder. Det handler om å få barna til å være stolt av skolen sin, noe de ikke blir hvis skolen er full av søppel og tagging.

Også holdningsskapende arbeid og dialog mellom skole og hjem er noe av det KLP har stor tro på.

– Skolebranner er først og fremst et nordisk fenomen, og aller verst er det i Sverige. Ellers i Europa skjønner de ikke hva vi snakker om, forteller Lodvir.

Tar problemet på alvor

Heldigvis utvikler langt fra alle branntilløp seg til storbranner. Men både i 2009 og 2010 var det flere skolebranner enn normalt. En undersøkelse fra Norsk brannvernforening viser at nesten hver fjerde skole i Norge har opplevd minst en påsatt brann, eller forsøk på dette de siste tre årene. Det rapporteres om minst 320 tilfeller årlig. Brannpåsettelser skjer med andre ord nesten daglig. I stor grad er det nåværende eller tidligere elever som står bak.

De fleste tenker ikke over hvilke konsekvenser dette kan få. I de verste skolebrannene går store verdier opp i røyk, og hele lokalsamfunn blir sterkt berørt.

– Vi opplever at rektorer, vaktmestre, rådmenn og eiendomsforvaltere oppfatter en skolebrann som noe som også kan ramme dem, og følgelig tar de problemet på alvor, sier Lodvir.

Rektoren ved Søndre Modum ungdomsskole er ekstra bekymret for brannpåsettelser i feriene. Da er det ingen som overvåker skoleområdet.

– Jeg er ekstra bekymret i påsken og i vinterferien. Da er det ingen som overvåker skoleområdet. Spesielt hvis vi har gjennomført en utvisning eller en politianmeldelse, blir jeg nervøs for at noen kan ønske å ta hevn på skolen, innrømmer rektor Ann Elisabeth Gunnulfsen.

Og hun blir like lettet etter hver ferie når hun ikke har mottatt noen telefon fra brannvesenet.

Brannpåsettelser

Modum kommune har ikke opplevd noen skolebranner. Men også der har det vært hendelser som viser at de må ta problemet på alvor.

– På en av naboskolene, Stalsberg skole, tente en elev på søplebøtta på toalettet, forteller Steinar Berget, varabrannsjef i Modum kommune.

Utenfor Modumhallen var det noen barn som tente på en søppelcontainer. Heldigvis tok det ikke fyr i idrettshallen. Men containeren og alt innholdet brant opp, og det ble et hull i asfalten.

Falske alarmer

For en stund siden gikk det et rykte om at det gikk an å puste på alarmen og utløse den. I etterkant fulgte noen utrykninger fra brannvesenet. Også på den videregående skolen ved siden av, Rosthaug videregående skole, var det en stund ukentlige utrykninger. Skoletrette elever, som ønsket seg fri fra timen, utløste alarmen.

– Vi har opprettet en konto på 6000 kroner. Dersom elevene ikke utløser noen falske alarmer, går pengene til en pølse- eller tacofest for hele skolen. I etterkant har vi ikke hatt noen problemer med falske alarmer, sier rektor Ann Elisabeth Gunnulfsen.

Må låse søppelcontainerne

Søndre Modum ungdomsskole har fjernet søppelstativene som hang ved tredøra. Og satt søppelcontainerne i god avstand fra skolebygget. Men containerne er ikke sikret eller fastlåst. KLP har derfor pålagt skolen å gjøre det umulig å dytte disse bort til skoleveggen. Skulle det bli en brann med utgangspunkt i containerne nå, vil kommunen få avkortet erstatningsbeløpet.

– Siden kravet om fastsikring kom på tampen av fjoråret, har ikke kommunen bevilget penger til dette formålet. Men jeg regner likevel med at vi skal klare å ha avfallscontainerne sikret før sommer­ferien, sier vedlikeholdsleder Helge Kleiv.

Ønsker overvåkning

Varabrannsjef Steinar Berget er positiv til alle tiltak som kan forhindre brann. Skolen gjennomføre brannøvelser, holder rømnings- ­veiene åpne og utbedrer raskt hærverk.

Rektoren er likevel klar over at mulig­heten for en skolebrann henger sammen med hvor hardt ungdomsmiljøet er i bygda. Hun er derfor opptatt av å skape en best mulig kontakt mellom elever, foreldre og lærere. Samarbeid og tillit legger i motsetning til straff og konsekvens en demper på harde fronter som kan få elever til å ønske å ta hevn, mener hun.

På ønskelisten står kameraer. På en av naboskolene, Sysle skole, har de montert kameraer for å overvåke uteområdet.

– Det er ingen tvil om at kameraer hjelper. Vi var en stund utsatt for en del tyverier på teknisk sentral, men da vi satte opp kame­raer, stoppet dette, forteller Helge Kleiv.

I snitt er det 190 branntilløp på skoler hvert år, mange er påtent.

32,3 prosent av skoler med over 300 elever har opplevd en eller flere påsatte branner i perioden 2008?2010.

Ungdomsskoler med mange elever i storbyene er helt klart mest utsatt.

Ungdomsskoler har størst sjanse for brann, dernest barneskoler og videregående skoler.

Påtente branner blir ofte omfattende.

I 2010 måtte KLP erstatte tap etter skolebranner til en verdi av ca. 150 millioner kroner.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy