SIDSEL VALUM

En av dem som gleder seg litt ekstra til at det begynner å spire og gro i vår, er Anne Wigdis Lunheim, assistent ved aktivitetsskolen på Tøyen skole i Oslo.

– Vi begynte å bruke skolehagen ved Kampen økologiske bondegård i fjor. Det er ordentlig deilig å komme dit. Ungene har godt av det, der er det ikke stress og mas. Skolehagen er en fin arena for å lære om ord og begreper.

Mange av skolehagene er avhengig av at det fins ildsjeler blant ansatte med stor tro på skolehagen som læringsarena.

Læringsarena

Mange flere burde få øynene opp for verdien av skolehagene, mener første­amanuensis Erling Krogh ved seksjon for læring og lærerutdanning ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) på Ås. De tilbyr kurs og videreutdanning for skoler og lærere som vil bruke skolehagen eller gården i undervisningen.

Også i andre deler av landet satses det på skolehager. Fylkesmannen i Møre og Romsdal inviterer skoler og barnehager til å søke om midler til å starte skolehager. Bioforsk i Tingvoll gir starthjelp til kommuner, gjennom seminarer for skoler og barnehager.

Kom i gang-hefte

Bioforsk har utgitt heftet «Skolehagen vår», med praktiske tips til utallige måter en skolehage kan drives på.

– Vi besøker skoler og barnehager og gir konsulenthjelp. Det er viktig å ha med både barn og voksne i planleggingsprosessen for at skolehagen skal forankres best mulig, sa Kirsty McKinnon ved Bioforsk økologisk.

Start om vinteren

Det er nå i vintermånedene skolehagene må planlegges. Under skolehageseminaret kom det også fram at skoler i Oslo har gode erfaringer med å involvere foreldre i arbeid med skolehagene.

Mange som flytter til Norge fra andre kulturer, har en erfaring med seg fra å jobbe med jord og det som vokser og gror. I skolehagen finner de en møteplass hvor de kan dele erfaringer og gjøre noe sammen med barna og andre voksne som engasjerer og gir glede.

På Kampen økologiske bondegård har elevene i aktivitetsskolen en liten jordlapp hvor de i fjor dyrket poteter, løk og blomster. På bondegården blir ungene dessuten kjent med dyr som hester, esel, geiter, katter og kaniner.

– Vi har også elever i rullestol som har vært med og gledet seg stort over å være der, sier Anne Wigdis Lunheim.

I den alternative Stordammen ungdomsskole i Asker er ringblomst tema hele året.

Rundt et stort bord i hovedhuset til det nedlagte småbruket som i dag er Stordammen skole, sitter fjorten- og femtenåringer. De bretter papir til frøposer og maler dem i alle regn­buens farger.

Posene skal fylles med frø fra fjorårets egendyrkede avling med ringblomster. Frø­posene skal de selge til foreldre og andre. Og snart skal de så en ny avling.

Lager kuldekrem

– Ringblomsten er en gammel medisinplante, forteller lærer Eirill Steen.

Hun er en av tre lærere som i tillegg til en miljøpedagog jobber her.

Ringblomsten er tema midt på vinteren. Stordammen ungdomsskole lager nemlig sin egen kuldekrem av ringblomster.

– Den beste kuldekremen som fins, erklærer lærer Eirill Steen.

Selger produkter

Skolen er en av tre avdelinger med plass til ti elever hver. Undervisningen er tilrettelagt for elever som trenger en mer praktisk tilnærming til undervisningen og tett voksenkontakt.

Gårdsdrift er i sentrum av undervisningen. Elevene selger egg fra egne høner på jule- og sommermarkedene, og poteter selges også på en årlig potetfestival.

Takket være inntekter fra salg av blomster, ringblomstfrø, salve av ringblomster og andre produkter de selv dyrker og lager, som bakte brød, har klassen greid å få inn nok penger til klassetur til Danmark i år.

Stolt hane

Det er ikke mye som spirer og gror utendørs ennå. Men på det tidligere småbruket i Vollen i Asker, i en dal som før i tida ble kalt Bringebærdalen og som var et yndet feriemål for oslofolk, er det ikke lenge før det skal puttes frø i jorda.

Her er det nemlig et lite drivhus. Og her til gårds henger «alt sammen med alt». Hanen Karl galer stadig vekk og brisker seg med sin flotte fjærprakt og røde hanekam blant hønene i en liten hønsegård. Hønsemøkk blir fin gjødsel.

– Jeg har tro på å få inn skolehage som eget fag i skolen. Med de miljøutfordringene vi står overfor, tror jeg det vil melde seg et behov for en bærekraftig og naturlig læringsarena hvor barna er praktiske deltakere i egen læring, sier Steen.

Miniskolehage

Ikke alle skoler eller barnehager har ressurser til å starte egen skolehage. Da kan en enkel palleramme som man fyller med jord være et alternativ. Ringblomstene bør sås i mai–juni.

– Noen poteter sammen med ringblomster er en enkel og visuell start. Når skolen eller barnehagen begynner igjen etter sommer­ferien, blomstrer ringblomstene, og potetene kan høstes, sier Eirill Steen.