God helse – et klassespørsmål
Noen av oss er så gamle at vi husker den tida det var trim på radio, ledet av den utrettelige Reidar Morset på entusiastisk og trallende trøndersk. Høgre og venstre og køyr. Tralala.
kirsti.knudsen@fagforbundet.no
Instruksjonene hans var ikke alltid like lette å følge, og jeg vet ikke hvor stor positiv innvirkning programmet egentlig hadde på den generelle folkehelsa. Men det var et tidlig bidrag i det helsefremmende arbeidet som nådde alle over eteren.
Selv om det er blitt stadig større oppmerksomhet rundt hvor viktig forebygging er for helsa, er det fremdeles slik at Norge bruker en vesentlig mindre del av helsebudsjettet til dette arbeidet enn mange andre land. Den nye folkehelseloven som tas opp i Stortinget i midten av april, er ment som et ledd i å rette opp dette. Forebyggende folkehelsearbeid skal prioriteres, og det er kommunene som får ansvaret for den økte satsingen. Det kan bli bra, dersom de samtidig får økonomisk spillerom til å utføre oppgaven.
Mosjon er et viktig element for å bevare og bedre helsa. Imidlertid er det mange som trenger en vennlig dytt for å komme i gang. Hvem av oss som trenger det mest, er ikke tilfeldig. I likhet med mange andre deler av helseområdet, er dette et klassespørsmål. De som har høyere utdanning og god lønn, spiser sunnere, drikker mindre alkohol og mosjonerer mer.
Klasseskillet kommer tydeligst til syne når det gjelder hvordan vi tar vare på tennene våre. God tannhelse er også et viktig forebyggende helsetiltak, og mange politikere og fagpersoner har tatt til orde for at tannhelsa har fått for liten plass i nye helselover og -reformer.
Bakterier fra ødelagte tenner kan gi økt risiko for blant annet revmatiske sykdommer, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det er altså mange grunner til å ha en frisk munn. Men da må du ha råd til det. Mange har ikke noe igjen til tannlegen når husleia og strømmen er betalt.
Derfor er det gledelig at regjeringen nå skal se på ulike finansieringsformer for tannbehandling for voksne, blant annet muligheten for å sette et tak for hvor mye den enkelte selv skal dekke. Kanskje våre tyggeredskaper endelig vil bli akseptert som en del av kroppen, slik at alle snart kan smile uten å skamme seg? Tralala. Og køyr.