ANDREAS WALSTAD

Da den borgelige koalisjonsregjeringen i Storbritannia la fram nasjonalbudsjettet 23. mars i år, ble det bekreftet at offentlig sektor vil oppleve budsjettkutt på 19 pro­sent i snitt de neste fire årene, med unntak av budsjettene for helse og u-hjelp.

Fagforbundet Unison frykter at så mange som 750.000 arbeidsplasser i offentlig sektor legges ned innen 2015.

Offentlige tilbud forsvinner

Ferske tall fra Office for National Statistics viser at det nå er over 2,5 millioner arbeidsløse i Storbritannia, eller åtte prosent av den yrkesføre befolkningen. Dette er de høyeste tallene på 17 år.

- Bare i England og Wales vil 140.000 kommunale jobber bli borte i løpet av dette året. Med disse jobbene forsvinner også flere av de offentlige tilbudene. Regjeringen stenger blant annet dagsentre for eldre og uføre. Du må virkelig være gammel og skrøpelig for i det hele tatt å få hjelp. I tilegg stenges biblioteker, og til og med offentlige toaletter, sier Ann Mitchell, ­talskvinne for Unison.

Tvilsomt om pengene strekker til

Selv om budsjettet for helsetjenesten øker noe de neste årene - med 0,4 prosent fram til 2015 – frykter Unison at dette ikke er nok. En stadig eldre befolkning, dyrere medisiner og teknologi er faktorer som gjør at flere tviler på om pengene vil strekke til.

I tillegg har regjeringen varslet at de vil forsøke å presse igjennom reformer via The Health and Social Care Bill, som vil åpne for private aktører. Forslaget går ut på at det settes en nasjonal maksimumstariff for helsetjenestene; dermed åpner markedet for priskonkurranse.

Katastrofalt

Den britiske legeforeningen, The British Medical Association (BMA), er svært kritisk til reformen, ettersom de frykter at den kan føre til redusert kvalitet på de ­offentlige tjenestene National Health Service (NHS).

– Å tvinge fram konkurranse og samtidig kaste pris inn i konkurransebildet i den offentlige helsetjenesten, vil alltid være ødeleggende. Å gjøre dette i en tid der det er enormt press på offentlig økonomi, og mens de ansatte må takle store strukturelle forandringer, kan vise seg å bli katastrofalt, sier legeforeningen i en offentlig uttalelse.

Forbundet sier også at regjeringen vil pålegge NHS å spare inn 20 milliarder pund før 2014–2015 ved hjelp av effektivisering.

– Dette har allerede resultert i nedskjæringer i antall tjenester og ansatte, noe som har direkte innvirkning på pasientpleien, påpeker BMA.

Mister jobben

Ifølge Royal College of Nursing (RCN) planlegger regjeringen å kutte 27.000 stillinger i den offentlige helsetjenesten i Storbritannia. Kuttene vil blant annet ramme sykepleiere, jordmødre, hjelpepleiere, leger og ansatte i administrasjonen.

– De ansatte i helsevesenet er ikke bare bekymret over at de kan miste jobbene sine; de tenker også på hvordan de skal takle situasjonen hvis de blir værende, og hvordan de kan holde tjenestene åpne, sier RCN-sjefen dr. Peter Carter.

Andre eksperter hevder at prisen ved å ta yrkesaktive ut av arbeid blir høy i form av trygdeutbetalinger og lavere forbruk generelt, og at det er langt fra sikkert at det vil skapes nok arbeidsplasser i privat sektor til å kompensere for kuttene i offentlig sektor.

Uenighet

Ikke alle er enige at utsikten for økono­mien i Storbritannia er dyster på lengre sikt. Brian Hilliard, sjeføkonom i Societe Generale, tror arbeidsløsheten vil toppe seg på 8,5 prosent i løpet av 2011 som følge av nedskjæringer i helse, forsvar og offentlig administrasjon.

– Produsenter i privat sektor er i vekst som følge av gode eksporttall blant annet for ingeniørartikler til utlandet, sier Hilliard. Vekst i privat sektor vil dempe arbeidsløsheten de neste tre–fire årene, tror han.

– Nedskjæringene i offentlig sektor har vært nødvendige. De har blant annet hjulpet til å opprettholde markedets interesse i britiske obligasjoner. De dypeste kuttene vil komme i år og i mindre grad til neste år, sier Hilliard.

Lønninger fryses

Andre økonomer mener at det er vanskelig å forutsi hvilken innvirkning kuttene i ­offentlig sektor vil ha på lengre sikt. Regjeringen har bestemt at lønningene for ­offentlig ansatte skal fryses i to år, men ifølge Institute for Fiscal Studies (IFS) har offentlige ansatte siden 2008 hatt høyere lønn og bedre pensjonsordninger enn ­ansatte i privat sektor.

IFS poengterer imidlertid at nedskjær­ingene er de mest drastiske siden andre verdenskrig. Av 29 ledende industrialiserte nasjoner, er det bare Irland og Island som må foreta dypere kutt, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

– Grådig banksektor

Mange reagerer på at det utbetales store bonuser til ledelsen i banker og finansielle institusjoner – banker som ble reddet av statlige midler under finanskrisa.

Sjefen for Royal Bank of Scotland (RBS), Stephen Hester, ble nylig grillet av flere parlamentsmedlemmer etter at han mottok en lønnspakke på ufattelige 7,7 millioner pund. Staten – ved hjelp av skattebetalernes penger – overtok 84 prosent av RBS’ aksjer i 2008 da banken slet økonomisk.

– Offentlig sektor er pålagt å betale for bankenes dumskap og finansielle aktørers grådighet. Det er kvalmende å se på at banksjefene mottar bonuser mens offentlig sektor lider, sier Ann Mitchell i Unison.

Den britiske regjeringen har satt som mål at offentlige tjenester i økende grad skal outsources, det vil si at tjenestene betales av det offentlige, men utføres av private selskaper, sosiale stiftelser eller frivillige. Eksempler på dette, i tillegg til helsetjenesten, er drift av skoler, offentlig administrasjon og brannvesen. Forslaget bygger på argumentet om at økt konkur­ranse om tjenestene vil kostnadseffektivisere offentlig sektor.

Signalene om økt outsourcing har fått den britiske fagbevegelsen til å reagere kraftig, blant annet fordi den frykter at det blir for mye fokus på pris i stedet for kvalitet.

– Når statens rolle reduseres, er de store businesskreftene de eneste vinnerne – foretakene som tror at prinsippene bak å drive et vellykket supermarked eller lavkostnadsflyselskap kan overføres til offentlig sektor, sa Len McCluskey, generalsekretær i fagforbundet Unite, i en uttalelse nylig.