Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Hilde Gustava Ovesen bygger bro mellom mennesker. Mellom generasjoner og kulturer. Hun samler ungdommer og gamle til dans og maling.

– Kule gutter og berte-berter blir berørt i møte med de eldre og deres historier, sier pedagogen og kunstneren bak Gustavas kulturfabrikk på Hamar.

Mer enn vi ser

Når unge og gamle møtes i workshops, skjer det meste bak, eller under, sangen og dansen.

– Det er læring på høyt plan, smiler Gustava.

Kunstfabrikken personlig var invitert til Kreativ Omsorg i Tromsø i begynnelsen av april. Her engasjerte hun alle deltakerne i to puljer. Først i korsang, deretter i individuell tegning og til slutt i gruppemaling.

– Hvis du har behov for å stresse ned, kan du tegne og fargelegge mandalaer, var ett av tipsene hennes. Og selv om de fleste neppe hadde hørt om mandalaer før, har alle sett disse symmetriske mønstrene i et kaleidoskop.

Samtidig som konferansedeltakerne moret seg, fikk de ikke bare med seg tips om hvordan de selv kan stresse ned. Det viktigste budskapet er kanskje at mennesker i alle aldre med stort utbytte kan gjøre noe sammen.

Kreativt påfyll

Kreativ Omsorg har tidligere vært arrangert i Hamar, Bergen, Kristiansand, Trondheim og på Gardermoen. Det er Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) som hvert år sammen med Norges hjerte- og lungeforening (NHL) og Norsk Pensjonistforbund inviterer helsearbeidere til to dager med faglig påfyll.

Påfyllet skiller seg ut fra andre fagdager og konferanser ved at innholdet ikke er rent teoretisk. Hensikten er å øke variasjonen på aktivitetstilbud og redusere tendensen til oppbevaring, særlig innen eldreomsorgen.

Avstand ingen hindring

Da Kreativ Omsorg i år ble arrangert for sjuende gang, ble de to kreative fagdagene lagt til Tromsø. Mange av innlederne ble naturlig nok hentet fra vår nordligste landsdel. Kroken Undervisningssykehjem stilte med flere foredragsholdere, og de presenterte en rekke interessante prosjekter, blant annet forsøk på videomøter mellom pasienter med demens og deres pårørende.

Torunn Stenhaug og Gerd Pedersen fortalte hvordan pasienter med demens kan se og høre sine kjære ved hjelp av video. Lange og kronglete reiseruter kan umuliggjøre hyppige sykehjemsbesøk. Men pårørende til sykehjemsbeboere er også ofte langt oppi årene og kan ha funksjonstap som gjør en reise vanskelig.

Bedre enn telefon

Video er en enkel og billig måte å arrangere møter mellom beboere og pårørende på, ifølge Stenhaug og Pedersen.

En overraskende erfaring fra prosjektet var at beboere som ikke bevarte konsentrasjonen mer enn mellom ett og fem minutter i telefonen, kunne sitte opp imot en halv time i et familieselskap foran videoskjermen.

– Mange flere enn vi først tenker på kan ha glede av metoden, mener de to. De trodde for eksempel at pasienter uten språk ikke kunne ha nytte av et videomøte.

– Men kanskje er det de som har størst utbytte av metoden. For de kan jo ikke lenger bruke telefonen, sier Pedersen.

Bagasje med inspirasjon

Orkdal helsetun var en av arbeidsplassene som stilte med mange deltakere på årets konferanse. De åtte helsearbeiderne fra trøndelagskommunen fikk med seg gode ideer, masse inspirasjon og motivasjon i bagasjen hjem Og de var alle fast bestemt på å møtes til oppsummering for å finne ut hva de kunne innlemme i driften på eget sykehjem.

– Det er lettere å få i gang noe herfra når vi har vært så mange fra ett sted, mener Halldis Engdal. Hun og de sju kollegene hennes lover at lederen på helsetunet ikke skal angre på at hun har vært raus med permisjonssøknadene.

Flott fra Finnmark

Ett av innslagene fra konferansen som gjorde særlig inntrykk på deltakerne fra Orkdal, var Marit Halvorsen fra Rypefjord sykehjem i Hammerfest. Halvorsen roste de kreative medarbeiderne sine, og hun fortalte om et godt arbeidsmiljø med særdeles høyt nærvær.

– Det var artig å høre hvordan de får det til, sier Halldis Engdal.

De åtte fra Orkdal ble også inspirert da de hørte og så Ragnhild Nystad fortelle om sansehagen i Karasjok. Slik de støtter den samiske identiteten blant sine beboere, vil trønderne gjerne skape en sansehage på trøndervis.