JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

KNUSER myten om brannmenn

De er få, veldig få. Foreløpig. 28 kvinnelige brannkonstabler møttes i Bergen i april. De river barrierer for kvinner i brannberedskapen.

2011052413123520131214161955

ola.tommeras@fagforbundet.no

Høy, sterk, norsk og mann. Omtrent slik er det gjengse bildet av en brannmann, men bildet er i endring, ikke minst for dagens barn på klassetur til brannstasjonen; stadig oftere er brannhelten en kvinne.

Kvinner i brannberedskapen er få, noe over hundre på landsbasis, men antallet øker. Svært mange av dem er ansatt i løpet av de siste årene.

I endring

– Jeg var fem år alene som kvinnelig brannkonstabel i Oslo brannvesen, forteller en av deltakerne, Line Due Halvorsen. Hun begynte i 1998, i dag har hun sju kvinnelige kolleger.

Utviklingen har skjedd til tross for en lang rekke barrierer for kvinner som vil gjøre en karriere i brann- og redningsvesenet. Det kom det fram mange eksempler på under seminaret i Bergen.

– På et eller annet tidspunkt må de gamle gubbene endre på sin tradisjonstenkning, kommenterte Due Halvorsen.

Hinderløypa

Heidi Vassbotn Løfqvist fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) redegjorde for direktoratets mangfoldprosjekt i brannvesenet. Hun skisserte følgende barrierer for rekruttering av kvinner: organisasjonen, utdanningen, hvor det rekrutteres, fysiske krav, myter, fysiske forhold på arbeidsplassen og psykososiale forhold. Samtlige punkter hadde deltakerne eksempler på.

– Jeg tror en formell brannutdanning kan bedre rekrutteringen av kvinner, sier Vassbotn Løfqvist. I dag må du være tilknyttet et brannvesen for å komme inn på grunnkurset på brannskolen.

– Man må kjenne noen som kjenner noen for å komme videre. Oftest er det sønnen til noen kjente, var blant kommentarene fra salen.

Fysiske krav

Fredrikstad brann- og redningskorps utlyste nylig én stilling. Av 69 søkere gikk 13 gjennom det første nåløyet; de fysiske testene.

– Noen har sagt at de ennå ikke har sett en dame bestå mølletesten. Spørsmålet er om kvinnelige søkere har fått informasjon om at det er denne de må trene til, poengterte Vassbonn Løfqvist.

– Vi trenger en diskusjon om testene er for firkanta, og om de er riktige i forhold til jobben, sa hun.

Anne Hjort, brannsjef i Asker og Bærum brann- og redningsvesen, utfordrer kolleger:

– Brannsjefer velger ofte blant de med aller best resultater fra testene. Det er med andre ord ikke nok å bestå. Vi trenger en holdningsendring blant de som ansetter, og klare kriterier ut over fysiske ferdigheter, sier hun.

– Feil utstyr

– Har dere forsøkt å svømme når føttene vipper fram og tilbake i altfor store svømmeføtter? spør Mona Hjortzberg fra det svenske Kommunal. Flere deltakere nikker lattermildt gjenkjennende.

– Det fungerer dårlig.

Mona Hjortzberg og Malin Holm fra Kommunal, som organiserer brannkonstabler i Sverige, delte sine erfaringer med de norske brannkvinnene.

– En kollega måtte vente i seks måneder på støvler. Hun hadde størrelse 36.

– Slik skal det ikke være. Kvinner vil ikke klage, vi vil ikke skille oss ut eller være et problem. Men det handler ikke om å være plagsom. Det handler om at nødvendig utstyr ikke fungerer, poengterte Hjortzberg.

Skyhøye krav

I Sverige er det gjort grundige utredninger om fysiske tester. De har kommet fram til tester som bedre representerer oppgavene som skal gjøres. I tillegg legger de vekt på intervjuer og personanalyser av søkeren.

Men det er fortsatt en jobb å gjøre før mer målrettede tester får fullt gjennomslag.

– I Stockholm har de lagt de fysiske kravene så høyt at ingen kvinne kommer inn, beskriver de to fra Kommunal, og til gjenkjennelse fra norske kolleger forteller de fra diskusjoner i Sverige:

– Det er interessant at de som ikke vil ha kvinner inn i brannvesenet, vet så godt hvordan det er å jobbe med kvinner – når de aldri har gjort det.

– Vær rollemodell for de unge, og vær stolt av det.

Oppfordringen kommer fra brannsjef i Asker og Bærum brann- og redningsvesen, Anne Hjort, til brannkvinnene på seminar i Bergen.

Hjort har selv 36 års erfaring fra mannsdominerte yrker. Hun gikk fra en ingeniørkarriere til brannvesenet i 1987, og ble for fem år siden landets første kvinnelige brannsjef. I Bergen delte hun sine erfaringer med deltakerne.

– Still opp i media og vis at det fins brannkvinner. Start tidlig. Gutta drømmer om å bli brannmenn allerede fra de er fem år gamle, poengterte hun.

Alle brannstasjoner har jevnlig besøk av barn, og som bevis på at ting er i endring kunne hun fortelle at de har begynt å se kvinnelige konstabler på barnetegninger.

Til deltakerne hadde hun følgende liste med råd: Bruk mulighetene i brannvesenet, vær rollemodell, vis at kvinner kan, sørg for at de som ansatte deg valgte riktig, og gi også andre kvinner en mulighet.

– Bekledning som passer den enkelte, herunder underbekledning, utrykningsbekledning, støvler, kjemikaliedrakter, hansker, dykkebekledning.

– Handlingsplan for graviditet.

– Planlegging av fasiliteter.

– Riktige fysiske krav. Skal være likt for alle.

– Hensiktsmessig utstyrsplassering. Folk har forskjellig høyde.

– Rekruttering og profilering.

– Holdningsskapende arbeid.

Det er lite statistikk rundt kvinner i brannvesenet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte nylig et mangfoldprosjekt, med spørreundersøkelse til alle landets brannvesen. To tredeler av landets brannsjefer svarte. De oppga at de har til sammen 282 kvinnelige ansatte av 7472, derav 104 i beredskap.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy