Streiken koster 300 mill
Vårens streik i offentlig sektor koster fagorganisasjonene i offentlig sektor rundt 300 millioner kroner. Nå må forbundene bygge opp igjen egenkapitalen.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Blant Fagforbundets medlemmer streiket på det meste 25.000 medlemmer. Ingen av dem skal tape økonomisk på streiken, og forbundet utbetaler fortløpende streikebidrag etter hvert som medlemmer blir trukket i lønn av sine arbeidsgivere. Streikebidraget er 70 prosent av brutto lønnstrekk, og er et beløp som det ikke skal skattes av.
Målet er at alle som streiket får streikebidraget utbetalt den samme måneden som de blir trukket i ordinær lønn, vanligvis rett over sommeren.
Øker kontingenten
For Fagforbundets del kostet streiken rundt 100 millioner kroner, omtrent det samme som for to år siden.
For å bygge opp igjen egenkapitalen i forbundet og styrke konfliktfondet, har forbundsstyret vedtatt å øke kontingenten for yrkesaktive medlemmer med 0,1 prosent av bruttolønnen fra 1. august og ut 2013.
For et medlem som tjener 300.000 betyr dette en kontingentøkning på 25 kroner i måneden ut neste år.
Totalkostnad ca 300 mill
Ifølge en rundspørring som ABS Nyheter har gjort, koster streiken organisasjonene i offentlig sektor totalt rundt 300 millioner kroner.
Foreløpige anslag tyder på at Unio må ut med ca. 120 millioner i streikebidrag, mens YS Stat anslår sine utbetalinger etter streiken til ca. 20 millioner. Verken YS Kommune eller LO Stat har ennå oversikt over hva de må ut med i streikebidrag, men ut fra antall streikende medlemmer og beregninger fra de andre forbundene, mener ABC Nyheter at utgiftene deres vil ligge på drøyt 60 millioner kroner.
