Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

I sommer har det kun vært 47 konstabler i beredskap på brannstasjonene i Oslo. Det er 20 færre enn for 25 år siden. Under storbrannen på Tøyen forrige helg var nær halvparten av mannskapet innkalt fra nabokommuner.

Bruken av ekstravakter er strammet inn og redusert kraftig i sommer.

– Sårbart

– Dagens bemanning er for lav, ikke minst for vanndykkerberedskap. Det gjør oss sårbare, mener leder av Oslo brannkorpsforening, Olaf Lingjærde. De siste ukene har han slått alarm overfor ledelse og politikere på vegne av brannkonstablene.

Han stiller spørsmål ved om kommunen egentlig har forstått hvordan det står til med dagens beredskapskapasitet.

– Har innbyggerne i Oslo den tryggheten de fortjener? spør Lingjærde.

Stadig færre

Siden 1987 har Oslo by vokst fra 450.000 innbyggere til godt over 600.000. I tillegg har oppgavene for brannberedskapen blitt stadig flere. Samtidig har minimumsbemanningen sunket fra 67 til 47 på hver brigade, ifølge tall fra Oslo brannkorpsforening.

– Det er ikke nok ansatte til å bemanne alle bilene. Kommunens politiske ledelse bør stille seg spørsmålet om de har kjøpt inn for mye utstyr eller om det er for få ansatte, sier Lingjærde.

– Det har gått bra med lav bemanning i sommer, og kommunen har dermed spart penger. Men det blir som om huseieren sier opp husforsikringa i en periode for å spare. Selvsagt kan det gå bra, poengterer Lingjærde.

Stiller opp uansett

Brannkonstablene i Oslo har ikke bakvakter, men når en større hendelse inntreffer sendes det melding per sms til alle som har fri. De kan frivillig velge å stille på jobb.

– Brannfolk er skrudd sammen slik at de stiller når alarmen går, selv om de har fri. Man slipper det man har i hendene, lar grill og sommerkos være og møter opp, forklarer Lingjærde. Det er med på å ivareta innbyggernes sikkerhet, men nå føler han at denne velvilligheten brukes til å spare penger.

– Vi innfører ingen protestaksjon i forhold til å møte på fritida, men vi kan ikke legge skjul på at vi dermed undergraver egne arbeidsforhold, påpeker han.

Ligger på minimum

Alle kommuner er underlagt en dimensjoneringsforskrift for brann- og redningsberedskap. I tillegg utarbeider kommunene en egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) der det skisseres behov utover forskriftens minimumskrav.

Lingjærde mener man helt klart går på akkord med egne krav fra ROS-analysen i dag.

Brannsjef i Oslo, Jon Myroldhaug, bekrefter at beredskapen er redusert gjennom åra og på et minimum, men er ikke enig at den er uforsvarlig.

– Beredskapen er redusert noe i sommer av økonomiske årsaker, men i forhold til malen så er den forsvarlig. Vi ligger akkurat på linje med minimumskravene i dimensjoneringsforskriften, sier han.

Myroldhaug tallfester behovet for brannkonstabler i beredskap til rundt 50.

– Jeg mener at 50 mann på jobb i Oslo er en grei beredskap i forhold til normale hendelser.

Kaller inn naboene

Myroldhaug mener samarbeidsavtalene med nabokommunene er en viktig faktor for beredskapen.

– Vi bruker oftere mannskap fra nabokommunene, men det har mer med holdninger til samarbeid og beredskapstenkning i regionen å gjøre enn med nedbemanning. I tillegg er systemet med frivillig innsats fra mannskap på fritiden en veldig viktig, men sårbar back up, sier han.

Lingjærde og brannkorpsforeningen ser derimot ikke bruken av nabokommunene som problemfritt.

– Samarbeid er bra, men det er verdt å spørre seg om nabokommunene brukes hyppigere for at Oslo skal spare penger. Da blir det feil, sier Lingjærde.