Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Skal jeg prøve å skaffe folk, eller skal jeg begynne å jobbe? Dilemmaet er velkjent i Helse-Norge. Å skaffe vikarer stjeler både tid og krefter, og for mange har det vært en lykkelig løsning å sette hele jobben ut til et bemanningsbyrå.

I Voss kommune har de gått mot strømmen og opprettet sitt eget vikarkontor. En praktisk løsning som aldri har vært oppe til politisk ­behandling, ifølge ordfører Gunn Berit Lunde Aarvik (Ap).

– En gruppe mennesker satte seg sammen for å drøfte problemet med å skaffe vikarer. Vikarkontoret var en utmerket løsning, og kunne opprettes innenfor rammene av eksisterende budsjetter, sier Voss-ordføreren.

Variasjon for de ansatte

Kontoret startet opp med to faste vikarer, i dag er åtte vikarer fast ansatt på Vikarkontoret. Disse går vakter og turnus som andre fast ansatte; forskjellen er at de jobber på mange ulike arbeidsplasser.

Sykepleier Åshild Steyn er en av dem.

– Som vikar har jeg en veldig variert jobbhverdag. Om jeg hadde arbeidet på samme sted hver dag, er jeg redd jeg ville vært utbrent og ikke vært ansatt i eldreomsorgen i dag.

– Hvis en jobb er veldig tung, kan det være deilig å tenke på at jeg heldigvis ikke skal tilbake dagen etter. Andre ganger tenker jeg stikk motsatt; at hit skal det bli kjekt å komme igjen.

Lettelse for lederne

Vikarkontoret innebærer en stor arbeidsbesparelse for enhetslederne som tidligere måtte gjennom en telefonmaraton for å skaffe vikarer. Nå er jobben unnagjort med en telefon til Vikarkontoret.

– De ringer hit om morgenen og melder inn sine behov, så kan de gå ut på avdelingen og jobbe, sier leder Eldbjørg Lie Jørgensen.

Og lederne vet at de får kvalitet når vikarene dukker opp.

– Utgangspunktet er at alle vakter skal bemannes med fagfolk.

– Vaktlistene for ledige stillinger og annet planlagt fravær settes opp en gang i måneden, og alle vikarer må selv melde inn sine ønsker.

Skreddersydd turnus

Flere av de faste vikarene har reduserte stillinger, og noen har i tillegg spesielle behov når det gjelder turnus og vakter. Vikarkontoret tar hensyn til dette når de fordeler vaktene.

En av hjelpepleierne jobber for eksempel to helger på råd, og har så fire helger fri; en annen jobber fire uker og har så tre uker fri.

Hjelpepleier Gunn Irene Brunborg jobber 50 prosent samtidig som hun tar desentralisert sykepleierutdanning. Derfor får Gunn sin turnus skreddersydd et halvt år fram i tid så det passer med samlingene hun har på høgskolen.

– Ved å være fleksible får vi også inn folk som normalt ikke kunne hatt fast jobb, sier Eldbjørg.

Økt bemanning

En gang i mellom kan det skje at de har for få ledige vakter. Det kan gi en hardt tiltrengt ekstraressurs et sted i kommunen.

– Hvis vikarene ikke er satt opp på vakt, skal de møte hos meg. Da settes de inn som ekstra ressurs der det er ekstra trøkk, forteller Eldbjørg. Hun er ikke i tvil om at de fast ­ansatte vikarene trives:

– Det kan være stressende å ikke vite hvor man skal jobbe til enhver tid, men til gjengjeld får man mye igjen i fleksibilitet. De som jobber her, får gått på foreldremøter og sett på barnas fotballkamper selv om de jobber turnus.

– Det er ingen som har sluttet fordi de ikke har likt å jobbe på denne måten. Faktisk er det ingen som har sluttet i det hele tatt, sier en svært fornøyd leder ved Vikarkontoret i Voss.