Langt mellom liv og lære
Rådmann Stein Tønnessen i Gamvik kommune i Finnmark innrømmer at kommunen tidvis unntar hele dokumenter fra innsyn. Og i realiteten bryter offentlighetsloven.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tønnesen legger ikke skjul på at det er en utfordring å overholde offentlighetsloven i den vesle kystkommunen med 990 innbyggere.
På spørsmål om kommunen unntar hele dokument fra innsyn eller bare sladder enkeltopplysninger, svarer han:
– Vi har gjort begge deler. Det er ofte vi unntar hele dokumentet. Å sladde et dokument på et visst antall sider, er en omfattende jobb.
Rådmannen opplever at krav om innsyn har eksplodert. Ikke bare fra mediene, men også fra enkeltpersoner. Gamvik kommune har 125 årsverk, 14–15 av dem er tilknyttet administrasjonen i rådhuset.
– Å etterleve offentlighetsloven er et spørsmål om ressurser. Vi er en liten kommune og har ikke egne arkivarer. Hos oss er det formannskapssekretæren som har arkivoppgaver. Vi er heller ikke gode nok på journalføring og hva som skal arkiveres, medgir Tønnessen
Vokter personvern
Gamvik-rådmannen er enig med Journalistlagets Thomas Spence som oppfordrer til større åpenhet også om «dårlige» saker for kommunen. Men han setter grense ved personforhold.
– Selv om mediene fokuserer på en sak, kan etikken tilsi at vi ikke går ut offentlig. Vi bryter ikke taushetsplikten av når det kan gå ut over folk. Ellers kan det få store følger for mennesker som berøres. Dette gjelder særlig innenfor barnevern, Nav, skole og barnehage, sier Tønnessen.
Han forteller om en episode da en nabokommune la ut en postliste med navn over personer med betalingsproblemer.
– Vi må kontrollere at slike ting ikke skjer, og rette opp hvis det er gjort feil i registreringen, understreker Gamvik-rådmannen.
