Studenter viser vei på sykehjem i Råde

Beboerne ved Råde sykehjem i Østfold er mer selvhjulpne enn det personalet trodde. Det har vernepleierstudenter avdekket, og nå endrer de rutinene ved sykehjemmet.

2011062113005520131214162754

Skal det være en liten bestikkelse? spøker vernepleierstudent Turid Margrethe Strand, og setter rullekaka foran Helga Mork.

Det er tid for ettermiddagskaffe, og praten går løst rundt bordet. Mork har bodd på Råde sykehjem ett års tid og syns hun har det veldig bra.

- Her er det ingen tvang; jeg føler meg fri. Og så er det deilig å kunne ordne med maten selv, smiler hun og strekker seg etter et kakestykke. Hun får støtte fra Kari Jensen, som er på korttidsopphold.

- Jeg har bare vært her en uke, men jeg syns det er helt fantastisk. Å komme hit når man blir gammel, er veldig bra. Kanskje vi ses om noen år? sier den spreke dama og ler godt.

Nyttig erfaring

I 2009 kom de første vernepleierstudentene til Råde sykehjem. Den gang var hjelpepleier Marianne Hansen veileder for studentene. Hun merket fort at ting ble forandret.

- Matserveringen ble endret, det samme skjedde i forhold til hvor matvarene sto i kjøleskapet. Vi fant ut at beboerne selv kunne velge hva slags mat de ville ha. I stedet for at de fikk ferdigsmurte smørbrød, kunne de nå ordne maten selv. Vi oppdaget at de var mer selvhjulpne enn det vi hadde trodd, og vi så også hvordan de hjalp hverandre med å smøre skivene.

- Enkelte beboere syntes at det var litt rart i begynnelsen; de hadde vært vant til å få hjelp til alt. Men etter hvert så vi hvordan de foretrakk å gjøre ting selv. Det har helt klart vært en nyttig erfaring å få inn disse studentene, fastslår Hansen.

Bryter mønstre

Sammen med Britt Thorvaldsen og Aud Drabløs tilbringer Turid Margrethe Strand store deler av de to siste semestrene i sin bachelorutdanning ved sykehjemmet i Råde. Bakgrunnen er et samarbeidsprosjekt mellom sykehjemmet og Høgskolen i Østfold som går på atferdsanalyse.

- Tidligere vernepleierstudenter fant ut at beboerne klarer langt mer enn det vi tidligere trodde. Nå skal vi se om vi kommer fram til de samme resultatene. Og hvis vi gjør det, er oppgaven vår å foreslå tiltak som skal hjelpe personalet, forteller Strand.

- Vi ser blant annet at det blir gitt for mye hjelp ved måltidene. Da gjør vi beboerne en bjørnetjeneste. Vi ser også at personalet ønsker å være effektive. Det skaper støy, og beboerne blir lett stresset. Når vi påpeker at denne måten å jobbe på forringer beboernes ferdigheter, kan vi kanskje få til ny bevissthet og fokus i arbeidet. Jo lenger de eldre klarer å beholde ferdighetene, desto lenger klarer de seg selv, sier Strand.

Passivisering

Mange av rutinene ved sykehjemmet passiviserer beboerne, viser observasjonene vernepleierstudentene har gjort.

- De som ikke tar en ettermiddagslur har rett og slett ikke noe tilbud. Mellom klokka to og halv fem er det null aktivitet her. Det samme er tilfelle etter kveldsmaten. Som vernepleiere tenker vi mer på aktivisering enn det sykepleierne gjør, for eksempel å gå turer. Og så ser vi at hvis én beboer blir hjulpet, så får det ringvirkninger. De begynner å hjelpe hverandre, sier Drabløs. De tre studentene er for tiden på Avdeling hvit, hvor det er fire faste plasser og fire rehabiliteringsplasser.

-Vi får andre utfordringer på denne avdelingen enn på demensavdelingen, fordi her dreier det seg om å tenke atferdsanalyse på en annen måte. Det blir lettere å måle hvordan det var før sammenliknet med i dag, og vi ser konkrete resultater av det vi gjør, forteller Thorvaldsen.

Alle tre er godt fornøyd med oppfølgingen og veiledningen de får ved sykehjemmet, og de blir inspirert til å jobbe ved et sykehjem.

Flinkere til å lytte

Fagansvarlig ved Råde sykehjem, Jørn Vold mener at de ansatte som en følge av observasjonene til studentene har blitt flinkere til å lytte til beboerne.

- Prosjektet startet etter at jeg hadde tatt kontakt med Høgskolen i Østfold for å søke om midler. Vi ønsket å se nærmere på atferdsanalyse, en gren av psykologien som beskriver hvordan miljøet virker inn på den enkelte, og som det er forsket lite på når det gjelder eldre og personer med demens. Allerede det første kullet med studenter avdekket at beboerne klarte mye på egen hånd. Vi kjørte også en runde på demens og vandring, og det viste seg at når beboerne fikk mer oppmerksomhet i stedet for medisin, ble det også mindre vandring.

- Ofte er det slik at beboerne vil noe annet enn det personalet tror. Det er ikke nødvendigvis slik at alle vil delta på gudstjeneste hver onsdag. Eller at alle liker makrell i tomat. Eller at mennesker som har vært vant til å leve alene, ønsker å være i et rom med mange andre. Som gammel på sykehjem blir man lett presset inn i roller. Vi ansatte har fått en del vekkere, og vi skjønner nå lettere hva beboerne vil, sier Vold.

Studentene strømmer til

Vold er tydelig på at vernepleierstudentene gjør en forskningsmessig god jobb, og at det blir enn vinn-vinn situasjon. Sykehjemmet lærer mye, det samme gjør studentene. Pluss at de får hevet statusen til vernepleierne som en viktig gruppe innenfor eldre- og demensomsorg. De får også vist at atferdsanalyse kan brukes som et supplement til, eventuelt erstatte bruken av medisiner, i enkelte tilfeller.

- Vernepleiere tenker: Hva kan vi gjør med miljøet? Hvorfor gjør vi det slik og slik? Det er veldig positivt for sykehjemmet, og vi får til et verdifullt samspill mellom sykepleiere og vernepleiere.

Prosjektet ved Råde sykehjem begynner å bli kjent, og tiltrekker seg langveisfarende, blant annet fra Houston i USA. Og vernepleier­studentene strømmer til Råde. Så mange at de har måttet si stopp.

- Vi har ikke kapasitet til å ta imot alle som vil hit. De fleste studentene forbinder sykehjem med pleie, tungt stell og dårlig tid. Derfor er det svært gledelig at våre studenter opplever sykehjemmet annerledes enn det de ventet. Og at mange av vernepleier­studentene kunne tenke seg å jobbe på sykehjem, avslutter Vold.

MEST LEST:
Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum kommune

Ledere kan få 70.000 kroner i tillegg: Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

Birgit Dannenberg

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

FERIEPENGER HOLDT TILBAKE: Flere bedrifter mener regjeringens lånegarantiordning ikke holder for å kunne utbetale feriepenger til de ansatte. Her fra Foten badested i Fredrikstad.

FERIEPENGER HOLDT TILBAKE: Flere bedrifter mener regjeringens lånegarantiordning ikke holder for å kunne utbetale feriepenger til de ansatte. Her fra Foten badested i Fredrikstad.

NTB Scanpix

Arbeidsgiverne kan ikke garantere at du får feriepengene dine

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

Ola Tømmerås

Veireno-sjefen Jonny Enger slår tilbake. Varsler søksmål mot Oslo kommune.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet fikk 35 ansatte korona. Her er de tilbake på jobb

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Et enkelt grep skal gi Ann Ingrid 70.000 kroner mer i årslønn

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy