Smil, takk, knyttnever og skjellsord

Fredag ettermiddag i krysset Leir­fallsgata/Thorvald Meyersgate i Oslo: Det er tilløp til kaos. En ­lastebil fra Ringnes får ikke levert øl til puben like oppe i gata. En personbil står i veien – feilparkert i lastesona. Enda en lastebil kommer kjørende. Den skal levere en konteiner til borettslaget nettopp der Ringnes-bilen står parkert i påvente av at personbilen, en splitter ny og ganske kul Wrangler Jeep, forsvinner.

Redningen

Tonen er jovial, hyggelig og takknemlig når Vesna Huljev kommer. For dem er hun ­redningen. Ringnes-gutta er allerede godt ­forsinket på grunn av føreren av Jeepen. Det er fredag. De har jobbet siden fire i morges. De har ikke spesielt lyst på flere forsinkelser.

Praten går om slanger til ølfatene på puben. Slangene er ikke lengre enn de er. De når ikke fram fra andre siden av veien, og ikke kan de strekkes over trikkeskin­nene i Thorvald Meyers gate. Det trenger man ikke være ølbilsjåfør for å forstå.

Eneste mulighet er å få vekk den feil­parkerte firehjulstrekkeren. Den som er parkert så håpløst i veien, akkurat der, rett foran parkering forbudtskiltet.

Munter tone

Vesna var like rundt hjørnet da Ringnes-gutta ringte til Trafikketaten, som nå heter Bymiljøetaten.

Hun blir verbalt omfavnet av både Ringnes-teamet og sjåføren på lastebilen med konteiner til borettslaget.

Jeepen blir registrert, ilagt gebyr og ­Viking kontaktet. Viking er på vei. Praten går. Det blir en munter tone på hjørnet i Leirfallsgata. Felles kjente. Slekt som jobber på bryggeriet. Klart de kjenner onkelen hennes.

Ei fra borettslaget kommer bort. Hun skal si ifra om at Ringnesbilen ikke kan stå der, for der skal en konteiner inn. Situa­sjonen blir kjapt forklart. Dama trekker på skuldrene; å måtte vente på borttauing av feilparkerte biler er ikke så uvanlig i disse kvartalene.

Rydder vei

Viking kommer med tauebil. Alle er på ­fornavn. Mer fleip, klapp og vennlige ord.

Vi blir med Vesna videre, men kommer ikke langt. Lastesona litt lenger oppe i Thorvald Meyers gate er full av personbiler. En lettere irritert varevognsjåfør senker skuldrene når Vesna parkerer. Han har lett etter sjåførene til bilene som står i veien.

– Slapp av, sier Vesna. – Når folk ser bilen min, så fungerer det som avføringsmiddel for veien, ler hun.

Og som sagt; i kaffebaren ved siden av slipper et par bileiere kaffe latten og iler til. Starter opp sine feilparkerte biler og kjører, raskt nok til å slippe gebyr. Varevogna får slippe til. Et par andre får gul lapp under viskeren.

Blomsterhandleren ved siden av smiler fra øre til øre. Han hilser hjertelig. En ­ansatt løper ut og sier hei. Hun jobbet på stamkafeen til Vesna før. De slår av en prat.

– Ja, kunne bare alle dager vært slik, ler Vesna når vi kjører videre.

– Du er ei hore!

Det tar ikke lang tid før Kardemommeby-stemningen forsvinner. Den smadres i Nordregate.

– Du er ei hore, skriker sjåføren som har parkert nesten i krysset, halvveis over gangfeltet. Han kommer løpende ut når Vesna registrerer bilnummeret, men gjør ingen mine til å ta imot gebyrlappen. Skriker hore.

– Da sender vi gebyret i posten, informerer Vesna, rolig og tørt. Sjåføren spinner den hvite varevogna av gårde.

– Noen tar utskjelling personlig. Det blir slitsomt. Man må kunne distansere seg fra slike episoder, kommenterer hun.

– Som trafikkbe­tjent må du lære å møte folk. Det første året går til å lære, det andre til å justere seg selv, og det tredje året vet du hva du holder på med, mener Vesna.

– Og da er det gøy, forsikrer hun.

– Jeg begynte i denne jobben i 2008, og for første gang har jeg en jobb jeg vil ha til jeg blir pensjonist.

Fly forbanna

Ferden fortsetter Grüner­løkka rundt. Noen får gebyrer, mange slipper smilende unna i siste liten. En ung sjåfør spør om han har parkert riktig. Enkelte er heldige, og vet det. Andre er oppgitte; det er litt upraktisk at de ikke får parkere på fortauet. Heller ikke i sykkelfeltet.

– Du skjønner, jeg skal bare, er en gjenganger.

Brått blir det hett igjen. Klokka er halv fire. En personbil står ulovlig parkert i ­lastesona. En mann kommer ilende til, forsøker seg på en bløff:

– Vi skal levere varer, påstår han, selv om bilen var låst og forlatt.

Mannen leter etter sjåføren. Han sitter på McDonalds på andre siden av gata. Bløffen var syltynn. De vet det, men svarer med sinne.

– Hvem tror hun at hun er? Det veives med armer og hender.

Når Vesna rutinemessig tar bilde av parkeringen, sprekker det for mennene. De tar fram sine egne mobiler, kjører dem opp i ansiktet på henne og tar bilder. Vi går tilbake til Trafikketat-bilen. De følger etter, knipser inn gjennom vinduet. Fly forbanna.

– Jeg blir forundret over folk noen ganger, kommenterer Vesna.

– De pådrar seg mye bråk for å spare 20 kroner ved å parkere litt lenger opp i gata.

– Skru på sjarmen. Flørt er et effektivt verktøy for å avverge aggresjon.

Rådet kommer fra Politihøgskolens Maren Eline Kleiven. Sammen med tidligere politioverbetjent og politietterforsker Olav Resaland møtte hun 70 trafikkbetjenter fra hele landet på Gardermoen i slutten av mai. På timeplanen sto bruk av kommuni­kasjon som våpen og konflikthåndteringsverktøy.

Tøffere hverdag

Hvert eneste år blir det anmeldt et titalls voldsepisoder mot trafikkbetjenter. Ansatte forteller om daglige hendelser med ­utskjelling, trusler og trakassering. Enkelte ganger ender det i voldelige episoder.

– Min erfaring er at det har blitt tøffere. Generell respekt for offentlig tjenestemann er blitt lavere, mener Anne Grethe Henriksen og Erik Torød i Fagforbundets ­faggruppe for trafikkbetjenter. Til daglig sørger de for framkommeligheten i henholdsvis Hamar og Kongsberg.

– Vi er dessuten ofte en klagemur for kommunen. Trafikkbetjentene tar imot alt fra misnøye med reguleringsplaner til ­snøbrøyting, forteller de.

– Man må være diplomat for å takle dette.

Kraftfullt verktøy

– Kommunikasjonen er et kraftfullt verktøy for å avverge konfliktsituasjoner, fastslo Kleiven og Resaland. De brukte en rekke eksempler fra sin bakgrunn i operativ ­virksomhet.

De gjennomgikk og bevisstgjorde rundt tydelighet, enveis- og toveiskommunikasjon, kroppsspråk, symbolbruk, første­inntrykk, kontaktetablering og forberedelser.

– Skru på lyspæra. Bestem deg for å være i godt humør. Flørt, rådet Kleiven, men understreket: – Flørt er ikke det samme som sjekking, og heller ikke ­fleiping. Det dreier seg om tilstedeværelse, glimt i øyet og å ta seg tid.

Lytt til dem

– Vær tydelig, lytt og la publikum prate ut. Legg merke til kroppsspråket deres, men vær forsiktig med å konkludere, var blant andre råd de to politifolka hadde til trafikkbetjentene.