per.flakstad@fagforbundet.no
Fuglevaag sikter til utspillet fra direktør Petter Furulund i NHO Service der han beskylder Fagforbundet for å bløffe med sitt pensjonsregnestykke i forbindelse med streiken ved private sykehjem.
Ifølge Furulund får de offentlige ansatte og ansatte i private sykehjem omtrent samme pensjonsutbetaling hvis de utnytter muligheten til å ta ut AFP, det vil si at de tar ut pensjon fra de er 62 år.
– Problemet for svært mange av våre medlemmer i den private pleiesektoren er at de ikke oppfyller kravene til å ta ut AFP. De har for liten opptjening når det gjelder tjenestetid eller lønn, eller begge deler. Dermed er dette en problemstilling som er lite aktuell, sier Fuglevaag.
Like vilkår
Han understreker at Fagforbundet først og fremst er opptatt av de overordnede prisnippene i denne konflikten.
– Vi vil ha like pensjonsbestemmelser for likt arbeid i samme sektor og bedrift, sier han, og henviser til pensjonsavtalene for offentlige sykehjem og sykepleiernes lovfestede ordning enten de jobber offentlig eller privat.
– Det er denne likebehandlingen som gir våre medlemmer den tryggheten og den forutsigbarheten vi mener de skal ha enten de jobber privat eller offentlig, sier han.
Ulik pensjonsoppsparing
– Det vil alltid være en utfordring å lage generelle pensjonsberegninger fordi lønn, stillingsstørrelse og tjenestetid varierer fra person til person. Men pensjon dreier seg, enkelt sagt, om sparing. Og det som er udiskutabelt er at det spares mye mindre i de private innskuddsordningene enn i de offentlige ytelsesbaserte ordningene.
– I innskuddsbaserte ordninger spares det mellom 2 og 5 prosent av det du tjener over grunnbeløpet i folketrygden (82.000 kroner), mens det i de offentlige ordningene spares mellom 15 og 20 prosent av lønnen.
– Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilke av disse ordningene som gir grunnlag for den mest forutsigbare og høyeste pensjonen, sier Fuglevaag.
Viktig uføredel
Han er også opptatt av at pleiepersonell i private sykehjem i mange tilfeller ikke har en uføredel i sine pensjonsavtaler.
– Dette er alvorlig fordi pleie- og omsorgssektoren har mange som blir utslitt og uføre før de når ordinær pensjonsalder. Med dagens private innskuddsbaserte ordninger vil mange av dem ende med en pensjon som er bare litt over minstepensjon.
NHO har pensjonsavtale
Petter Furulund har hevdet at NHO ikke tar inn pensjonsspørsmål i noen av sine avtaler. Men bussbransjeavtalen mellom NHO Transport og alle de fire fagforbundene som organiserer sjåfører har en pensjonsdel.
Konfrontert med dette, sa Furulund at dette måtte være noen «minimale greier».
– Bussbransjeavtalen inneholder en bestemmelse om innskuddsordning som gjelder for alle som ikke hadde andre typer tjenestepensjon da avtalen ble inngått. Avtalen har i tillegg en uføredel, og det er mulig å forhandle på innholdet for sjåførenes organisasjoner, sier Fuglevaag.
Han legger til at bussbransjeavtalen gjelder sjåfører som er organisert i Fagforbundet, Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet, sannsynligvis flere enn pleiepersonell som arbeider i medlemsbedriftene til NHO Service.
– Jeg tror nok ikke vi snakker om noen «minimale greier» på dette området, sier Steinar Fuglevaag.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com