Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

En smal grusvei går forbi dispo­nentboligen, butikken, hybelhuset og fram til fabrikken i Mandal. Fabrikken startet i 1894 og var en viktig kvinnearbeidsplass. Etter at den ble nedlagt i 1984, har den gjenoppstått som en levende museumsfabrik.

Veveriansvarlig Einar Kristiansen står på tunet og ønsker velkommen.

Det gamle maskineriet som i sin helhet er bevart, kjører den dag i dag.

Lilla fugler

Innenfor den tunge inngangsdøra åpner en verden av ull seg. Vevstolen med varemerket det lilla Sjølingstad ullteppet er det første besøkende får øye på.

Vaskeriet lukter våt sau. Etter at ulla er vasket, skylt, sentrifugert og tørket vil den via spinneri og vevstoler bli til tepper som selges i museumsbutikken.

Ulla som ikke blir garn, blir hobbyfilt, laftevatt og industrifilt til oljeoppsamlingsfibermatter. I tillegg til plissé til setesdalsbunaden og Vest-Agderstakken.

– Vi har også en egen poussement-avdeling som produserer noen meter med dusker til sofaer og puter, forteller avdelingsleder Sylvi Sørensen.

Den kulturelle skolesekken

Sjølingstad Uldvarefabrik er en levende museumsfabrik. Når skoleklasser, barnehager og turister kommer til Sjølingstad får de være med på hele prosessen fra vask av saueulla til å se den kardes, spinnes, hespes, spoles, veves og sveves gjennom den levende ullvarefabrikken.

– Vi arbeider med hendene, vi kjenner materialene forme seg mellom fingrene våre og bli til noe. Vi skaper noe moderne, og vi gjenskaper noe historisk, sier Sørensen.

Sjølingstad Uldvarefabrik har utarbeidet et eget opplegg i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Målet er at elevene skal få kjennskap til den nære historie. På Sjølingstad får de se hvordan sauens ull forvandles til produkter som strikkegarn, vevgarn, ulltepper og bunadstoffer. Elevene lærer også om hvordan livet i en fabrikk kunne arte seg, hvem som arbeidet her og hvordan fabrikksamfunnet var.

Hurtig skytteltrafikk

I veveriet på Sjølingstad er det to typer vevstoler, jacquard og skaftevevstoler. På skaftevevstolene veves ensfargede, stripete og rutete stoffer til bekledningsstoffer og pledd. På jacquardvevstolene kan mer kompliserte mønster veves.

– Det er ensomt med øreklokker, men sosialt ved lunsjen, ler Einar Kristiansen.

Han har øreklokker på når skyttelen går fram og tilbake på veven i 90 kilometer i timen. Konsentrasjonen er skjerpet. Med slik hastighet kan det plutselig være tråder som løsner eller skyttelen skytes ut av banen.

– Fabrikken har smårutete vinduer. Før vi fikk på plass moderne sikringsutstyr, var det bare ei rute som gikk i stykker når skyttelen føk avgårde.

Overfører kunnskap

Kristiansen forteller at de er sårbare i forhold til for eksempel sykdom. Arbeidsoppgavene er så spesielle at det ikke er lett å leie inn vikarer. I tillegg er det et gammelt driftsanlegg med maskiner som må læres å bruke.

Her spiller alt fra temperaturer og pH-verdi inn for å få til ønsket resultat.

– Vi lager opplysningsmanualer for produksjon og dokumentasjon. Det mest utfordrende er å få til overlapping så lenge at vi kan overføre kunnskapen.

Han har hospitert ved Gudbrandsdalen veveri og vært i København og Berlin for å lære mer om maskinene.

– Vi har maskiner fra Øst-Tyskland helt tilbake fra 1887 og 1903. Fabrikken har kontakt med Sächsisches Industriemuseum i Chemnitz for å få opplysninger om maskinrelaterte emner.

Interesse for industrihistorie

En økning i besøkstallet på 30 prosent siste år viser at industrihistorie fenger.

– Økningen i besøkende er jevn i alle museets arbeidsområder. Vi har besøk gjennom Den kulturelle skolesekken, besøk på arrangementer og enkeltbesøk i sommersesongen. I tillegg har antall bestilte grupper fra skoler, barnehager, lag og foreninger vært gjennomgående voksende, forteller Sylvi Sørensen.

Hespetre er en garnvinde som brukes til å lage en hespe (garnbunt) eller nøste av tråd.

Sabotasje kommer av det franske ordet sabot som betyr tresko. Arbeiderne kastet treskoene sine i maskinene for å stoppe dem. I 1801 oppfant franskmannen Louis Jacquard prinsippet med hullkort til å styre prosessen med å løfte hvilke som helst av renningstrådene i en vev. Mange veveriansatte ble overflødige, og de forsøkte å hindre bruken av det nye prinsippet ved å kaste tresko.

Skyttel er et redskap som brukes for å skytle tråden fram og tilbake i renningen på en vevstol. Herav uttrykket å gå i skytteltrafikk.

Kilder: Wikipedia og Sjølingstad Uldvarefabrik