Til ungdommen
Nordahl Griegs dikt Til ungdommen har nærmest blitt vår nasjonalsang nummer to i løpet av de siste, forferdelige dagene. Den er avsunget av konge og regjering i domkirken, av sørgende familie og venner i små, private minnestunder, og av 150.000 mennesker i et blomsterhav på Rådhusplassen i Oslo.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Til ungdommen er fylt av både sorg og sinne, men samtidig av en ukuelig vilje og troen på det beste i oss. Derfor harmonerer det så godt med de følelsene mange av oss har hatt siden fredag 22. juli.
Tre dager har gått siden offentliggjøringen av tallene på døde og savnede på Utøya traff oss som en trykkbølge nummer to. Nå får vi se ansiktene bak tallene. Mange av Fagforbundets medlemmer, tillitsvalgte og ansatte er berørt av terrorhandlingen. Foreløpig vet vi at Sverre Flåte Bjørkavåg, ungdomstillitsvalgt i Møre og Romsdal, er blant de savnede.
Det er mange som vil trenge hjelp og støtte i tida som kommer, også når oppmerksomheten daler og hverdagen vender tilbake. Det er mye å ta fatt på. Vi må trøste dem som har mistet noen, vi må dempe redselen og kanskje skyldfølelsen hos dem som overlevde, og vi må sørge for at alle som deltok i redningsarbeidet får den oppfølgingen de trenger.
Mandag 18. juli var det 75 år siden den spanske borgerkrigen brøt ut. Dagen før massakren på Utøya hedret AUF sine døde spaniakjempere med et minnesmerke. Dikteren og krigskorrespondenten Nordahl Grieg kjempet på sin måte mot krigen og mot framveksten av fascismen i Spania og i Europa for øvrig. Det er tydelig at ordene hans er like viktige i dag.
Forbrytelsene i Oslo og på Utøya er ikke vilkårlige hendelser, klekket ut av en gal mann. De er resultatet av et politisk syn plassert på ytterste høyre fløy. Gjerningsmannen er dessverre ikke alene om disse meningene, verken i Norge eller Europa. Nå må vi vende ham og hans like ryggen.
Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd:
Troen på livet vårt, menneskets verd.
