INGRID EIDE

På kjøkkenet i Hvitveisen barnehage på Hamar er fire fireåringer i gang med å skjære grønnsaker til dagens dugnadssuppe sammen med barnehagens egen kokk. 45 foreldre som skal være med på dugnad i barnehagen, skal mettes. Mens de andre barna leker, får Matilde, Marie, Truls og Eirik være med kokken Hege Monica Westerhaug på kjøkkenet og skjære grønnsaker og pølser til suppa. Det er stor stas. Med grønnsakskniver i hånda og konsentrasjon i blikket går de entusiastisk til arbeid under Hege Monicas oppmerksomme blikk. Det er bare grønnsaker og pølser som skal kuttes, helst ingen små fingre.

– Jeg elsker grønnsaker, fastslår Eirik.

Det er klubbdag i barnehagen. Fireåringene fra alle tre avdelinger møtes til felles lek, og alle gleder seg. Femåringene spiller fotballturnering.

Men det er ikke bare klubben å glede seg til. Dette er dagen i uka hvor det serveres ordentlig middag, ukas høydepunkt.

Varm mat en gang i uka

En dag i uka får barna i Hvitveisen et varmt måltid. I dag er det fiskegrateng. Andre dager kan det være ostesmørbrød eller varm fiskepudding på brødskiva. Det er også populært. Hege Monica henter fiskegratengen fra det moderne kjølerommet og putter den inn i stekeovnen.

– Vi kaller det bare grateng, da spiser alle barna. En av ungene sa en gang at det jammen var bra det ikke var fisk i gratengene, for det liker jeg ikke!

Samtidig som kokken har et blikk på de fire som kutter grønnsaker, er hun godt i gang med å forberede hovedmåltidet som serveres klokka 11. Planlegging og handling til hovedmåltidet gjøres dagen før.

– Menyen lages for hver uke, og vi er opptatt av at maten skal være både sunn og rimelig. Her kastes lite mat, forteller Hege Monica.

Rester av brød fryses ned og blir til gode ostesmørbrød senere. Hvitostskalker går samme vei. All mat lages fra bunnen. Her er lite eller ikke noe halvfabrikata å se. Med kunnskap og stor kreativitet lager kokken i Hvitveisen smart mat.

– Saus kan for eksempel være så mangt. Grønnsaker barna ikke vil spise, blir kokt, most og blandet i sausen. Dermed får barna i seg viktige mineraler og vitaminer, ingen klager, og ingen nekter å smake på maten, forteller hun.

– Hadde de sjøl kunnet velge, hadde det nok blitt egg, tomatsuppe og fiskepinner på menyen hver dag, ler kokken.

Travle foreldre verdsetter kokken

Hvitveisen Barnehage er en privateid barnehage og en av to barnehager på Hamar med egen kokk. Den andre barnehagen er Blåveisen som drives etter samme konsept.

– I forbindelse med budsjettrunden og nye økonomiske rammer, ble spørsmålet om å fortsette med egen kokk grundig drøftet med foreldrene sist høst. Sjøl med en nødvendig prisstigning på nærmere 70 prosent i kostpenger, fra 300 til 500 hundre kroner i måneden, gikk foreldrene enstemmig inn for å fortsette ordningen, forteller styrer Heidi Romskaug.

Beløpet dekker hovedmåltidet hver dag, inkludert et varmt måltid i uka, frukt, ferskt brød og melk.

– De fleste barna spiser frokost i barnehagen med medbrakt niste. Travle foreldre setter stor pris på at barna får servert ernæringsrik og god mat senere på dagen. Alternativet er svette matpakker hver dag! Vi opplever også at foreldre søker plass for barna sine i Hvitveisen nettopp fordi vi har egen kokk, sier styreren.

Mange fordeler

Heidi Romskaug mener fordelene er mange.

– Vi sparer flere timer om dagen ved å ha egen kokk, tid som vi kan bruke på barna. Mye mer tid. Her gjør vi det vi er gode på! Førskolelærere og andre ansatte slipper å være kokk når vi har Hege!

Hege Monica har arbeidet i Hvitveisen barnehage i to år i 80 prosent stilling. Onsdager må andre ansatte ordne mat og det som kokken til daglig ellers tar seg av, og det merkes godt.

– Vi får mindre tid med barna denne dagen, når det skal handles og planlegges, ryddes og vaskes. Heidi Romskaug understreker at det sosiale aspektet i forbindelse med måltidene også er viktig.

– Måltidet er et høydepunkt på dagen hvor barna og ansatte er samlet rundt bordet. Kokken tilbereder maten på hovedkjøkkenet og kjører den på traller til de fire avdelingene. Barna smører sin egen mat og sitter lenger ved bordet og spiser mer enn om de har med egen matpakke.

– Det gjør at de også blir mer opplagte og harmoniske, konstaterer Heidi. Til brødmåltidene serveres masse grønt som agurk, paprika, tomater og sylteagurk. Enorme mengder sylteagurk! Barna tørr å smake på mer i andres nærvær, og ingen får si at de ikke liker før de har smakt.

Mat skaper læring og identitet

– Det er også mye læring i å være med på å forberede måltidene, konstaterer styrer Heidi. Barna lærer om kosthold og bordskikk, rydde på og av bordet og er tidvis med på selve matlagingen, som denne dagen da fireåringene er med og kutter grønnsaker.

– Hvor mye barna er med på felleskjøkkenet, har med på hygiene å gjøre. Regler for hygiene er strammet inn. Derfor baker vi også kaker og brød på egne avdelinger hvor det blir færre hender på kjøkkenet. Det har også med oversikt og tid å gjøre. Vi er flere på avdelingen og kan bruke tida litt som vi sjøl bestemmer. Felleskjøkkenet skal serve alle fire avdelingene, forklarer Heidi.

Høsten er den tida på året hvor barna er mest med kjøkkenet. Da skal høstens grøde foredles og barna er med på safting og sylting. Til jul lages pølser og annet snadder som barna også får med seg hjem. Hege Monica påpeker at dermed får barna både et forhold til å lage mat, skape noe som de får et eierforhold til og det å kunne bidra til festmiddager hjemme.

De lærer at det er ulike kulturer for mat, avhengig av religion. De som ikke kan spise svinekjøtt, får kalkun, kylling eller annet lyst kjøtt. Barna får også en forståelse for at noen ikke kan spise all mat på grunn av allergier eller annen matintoleranse. For kokken kan dette være en utfordring enkelte ganger, men fiskegrateng kan eksempelvis lages uten egg, og melk kan erstattes med soyamelk.

Del av teamet

– I Hvitveisen er vi er opptatt av at det skal være et sunt, normalt kosthold med stort mangfold. Ikke sukkerfritt, men lite sukker. Vi har imidlertid en syltetøydag i uka! Mange foreldre er oppatt av at barna skal spise lite søtt i barnehagen, men det er et paradoks at det fins både sjokoladepålegg og syltetøy på matpakka de har med seg til frokost og mellommåltidet, forteller Heidi.

Hege Monicas hoveddomene er kjøkkenet, men hun føler seg absolutt som både omsorgsperson og en del av teamet i barnehagen. Kjøkkenet er nyrenovert og funksjonelt og ligger midt i huset hvor det alltid er trafikk og barn i rommet ved siden av. Kokken har selv vært med på å planlegge romløsningen, og hun er strålende fornøyd med det store, lyse og velfungerende kjøkkenet. Barna kommer gjerne inn for å slå av en liten prat og for å få et glass vann eller to.

– Hva er det til mat i dag, da Hege? er det store spørsmålet når liflige dufter begynner å spre seg i huset.

La barna lage mat

Som kokk er hun også opptatt av hvordan trender styrer det som befinner seg på norske middagsbord.

– Vi opplever at unger vet hva sushi er og hvordan det ser ut, men ikke hva gulrot er! Småbarnsforeldre dropper gulrot fordi den kan sette seg i halsen. Som foreldre blir vi jo fortalt at alt er farlig! Men det skyldes nok også at småbarnsforeldre er travle. De kommer hjem, og maten skal raskt på bordet. Det er ikke tid til å ta med barna på middagslaging.

Hege Monica Westerhaug oppfordrer alle foreldre til å ta barn mer med ved kjøkkenbenken, i det ligger mye hygge og læring!