Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Bård Jørgensen er samfunnsviter. Han har aldri kjørt renovasjonsbil, ei heller sortert avfall, lempet søppel­spann eller utført tekniske beregninger. Derimot har han tatt runde på runde med anbudskåte politikere og holdt innlegg etter innlegg for Tromsø kommunes politikere. Han har fått kommunen med på å danne det som har blitt et topp moderne og effektivt renovasjonsselskap. Renovasjonsselskapet Remiks er et heleid kommunalt selskap, som vekker internasjonal oppsikt med sine nyvinnende tekniske løsninger.

Det mest effektive

Det har skjedd store ting med avfallshåndteringen på 69 grader nord etter at de begynte med kildesortering i 1997. Renovatørene i Tromsø jobber i et av Europas mest kronglete klima for avfallsinnsamling, men er i dag blant de mest effektive som fins.

I dag sorterer tromsøværingene både matavfall, plast, papir, kartong og restavfall i fargede poser, som sorteres helautomatisk i det optiske anlegget i Remiks miljøpark.

14 renovatører henter avfall ukentlig, for det meste i topp moderne sidelastere; lastebiler der tømming av søppeldunken fjernstyres fra førerhuset.

I rør hele veien

Tromsø kommune har satset bredt på avfallssug. Nær 15 prosent av husholdningene blir kvitt avfallet via underjordiske rør. Mest oppsikt vekker løsningene i Stakkevollan bydel. Bydelen på Tromsøya har tiltrukket seg oppmerksomhet helt fra Kina. I denne bydelen fins verken søppeldunker eller avfallskonteinere. Når beboerne dumper avfallsposene sine i ett av 42 nedkast, suges det gjennom 4,3 kilometer med rør – hele veien til samlebåndene på sorteringsanlegget. Der tar optiske lesere over sorteringen. Når avfallet er ferdig sortert, har det skjedd uten at noen har rørt, løftet eller båret avfallet.

Det har gjort Stakkevollan til en bydel uten søppeldunker, uten konteinere, uten søppellukt og uten renovasjonsbiler. I 2006 var løsningene på Stakkevollan tema da organisasjonen Winter cities inviterte Remiks til Kina for å foredra om avfallshåndtering under vanskelige klimatiske forhold.

Runde etter runde

– Det har kostet mange runder å komme dit vi er i dag, sier Jørgensen, og fortsatt må selskapet forsvares. Det er ikke mer enn et par måneder siden forrige gang lokale politikere reiste nok et forslag om å sette renovasjonen i kommunen ut på anbud. Jørgensen parerte forslaget med å vise politikerne det reelle sparepotensialet.

– Om vi bytter ut alle renovatører i Tromsø med arbeidere som jobber på absolutt laveste tariff, så vil hver abonnent i byen spare til sammen 100 kroner i løpet av fem år, forklarer Jørgensen.

– Forslag om konkurranseutsetting er som regel ideologisk og politisk motivert. De må imøtegås med fakta, sier han.

Etter hvert har han fått politikerne til å forstå at fellesutgiftene øker om man tar bort deler av driften. Det vil igjen gi høyere renovasjonsavgift.

Store omveltninger

Avfall er et offentlig miljøansvar. Det har vært renovasjonssjefens mantra gjennom 15 år med avfall i Tromsø, de fem siste som direktør for Remiks.

– Hva man gjør med avfallet, er politikk. Et renovasjonsselskap skal ikke bare tenke økonomi. Det skal også ivareta kommunens miljøansvar, sier Jørgensen.

Remiks har vært gjennom store omstillinger. Fra 1. januar 2010 ble selskapet omdannet til aksjeselskap. Det var siste fase i en lang rekke effektiviserings- og omstillingsprosesser. I dag gjør 14 renovatører samme jobben som 24 gjorde i 1997, selv om befolkningstallet og avfallsmengden har økt i samme periode.

– Det har vært en tøff omstilling, og vi har langt fra vært enige bestandig, men i dag er de aller fleste stolt av selskapet vi har skapt, sier Jørgensen.

Han mener et kommunalt eid aksjeselskap er mer effektivt enn vanlig kommunal drift, spesielt i den forretningsmessige delen av virksomheten.

– Rett og slett fordi en stor del av politikerne ikke vil selskapet vel. Da er det vanskelig, for ikke å si umulig, å legge strategiplaner sammen med dem, påpeker han.

Slår ut private

Remiks Miljøpark AS består i dag av selskapene Remiks Husholdning, Remiks Næring og Remiks Produksjon. Alle virksomhetene er samlet i nye bygninger på Tromsøya. Lekre og godt tilrettelagt for mottak og sortering, men dyre lokaler å leie. De konkurrerer om næringsavfallet mot private aktører som har tilhold i billige brakker.

Opprinnelig vedtok Tromsø kommune at også privat avfallsvirksomhet skulle legges på samme sted.

– I praksis har vår privateide konkurrent fått lov til å etablere seg et annet sted under helt andre betingelser. Det blir konkurranse­vridende, men vi slår dem på totalløsningene. Vi er optimistiske, sier renovasjonssjef Bård Jørgensen.

– Matavfall komposteres ved Avfallsservice AS i Skibotn og brukes lokalt.

– Restavfall blir til vannbåren varme i Kiruna i Nord-Sverige.

– Trevirke flises og sendes til energigjenvinning i Piteå.

– Metall sorteres og gjenvinnes til nytt metall i Tromsdalen.

– Glass knuses og brukes lokalt til dreneringsmasse.

– Betong knuses og brukes til fyllmasse.

– Farlig avfall sendes til Bodø der det omlastes og sendes videre til forskjellige behandlingsanlegg.

– Returpapir blir til nytt papir hos Norske skog i Skogn i Nord-Trøndelag.

– Papp blir gjenvunnet til emballasje og liknende ved Peterson Ranheim utenfor Trondheim.

– Plast blir sortert i Fauske i Nordland og gjort om til nye plastprodukter i Folldal i Hedmark.