JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Avfall er politikk

Renovasjonssjef Bård Jørgensen i Tromsø er ikke helt som andre renovasjonssjefer.

2011082312435620131214163905

ola.tommeras@fagforbundet.no

Bård Jørgensen er samfunnsviter. Han har aldri kjørt renovasjonsbil, ei heller sortert avfall, lempet søppel­spann eller utført tekniske beregninger. Derimot har han tatt runde på runde med anbudskåte politikere og holdt innlegg etter innlegg for Tromsø kommunes politikere. Han har fått kommunen med på å danne det som har blitt et topp moderne og effektivt renovasjonsselskap. Renovasjonsselskapet Remiks er et heleid kommunalt selskap, som vekker internasjonal oppsikt med sine nyvinnende tekniske løsninger.

Det mest effektive

Det har skjedd store ting med avfallshåndteringen på 69 grader nord etter at de begynte med kildesortering i 1997. Renovatørene i Tromsø jobber i et av Europas mest kronglete klima for avfallsinnsamling, men er i dag blant de mest effektive som fins.

I dag sorterer tromsøværingene både matavfall, plast, papir, kartong og restavfall i fargede poser, som sorteres helautomatisk i det optiske anlegget i Remiks miljøpark.

14 renovatører henter avfall ukentlig, for det meste i topp moderne sidelastere; lastebiler der tømming av søppeldunken fjernstyres fra førerhuset.

I rør hele veien

Tromsø kommune har satset bredt på avfallssug. Nær 15 prosent av husholdningene blir kvitt avfallet via underjordiske rør. Mest oppsikt vekker løsningene i Stakkevollan bydel. Bydelen på Tromsøya har tiltrukket seg oppmerksomhet helt fra Kina. I denne bydelen fins verken søppeldunker eller avfallskonteinere. Når beboerne dumper avfallsposene sine i ett av 42 nedkast, suges det gjennom 4,3 kilometer med rør – hele veien til samlebåndene på sorteringsanlegget. Der tar optiske lesere over sorteringen. Når avfallet er ferdig sortert, har det skjedd uten at noen har rørt, løftet eller båret avfallet.

Det har gjort Stakkevollan til en bydel uten søppeldunker, uten konteinere, uten søppellukt og uten renovasjonsbiler. I 2006 var løsningene på Stakkevollan tema da organisasjonen Winter cities inviterte Remiks til Kina for å foredra om avfallshåndtering under vanskelige klimatiske forhold.

Runde etter runde

– Det har kostet mange runder å komme dit vi er i dag, sier Jørgensen, og fortsatt må selskapet forsvares. Det er ikke mer enn et par måneder siden forrige gang lokale politikere reiste nok et forslag om å sette renovasjonen i kommunen ut på anbud. Jørgensen parerte forslaget med å vise politikerne det reelle sparepotensialet.

– Om vi bytter ut alle renovatører i Tromsø med arbeidere som jobber på absolutt laveste tariff, så vil hver abonnent i byen spare til sammen 100 kroner i løpet av fem år, forklarer Jørgensen.

– Forslag om konkurranseutsetting er som regel ideologisk og politisk motivert. De må imøtegås med fakta, sier han.

Etter hvert har han fått politikerne til å forstå at fellesutgiftene øker om man tar bort deler av driften. Det vil igjen gi høyere renovasjonsavgift.

Store omveltninger

Avfall er et offentlig miljøansvar. Det har vært renovasjonssjefens mantra gjennom 15 år med avfall i Tromsø, de fem siste som direktør for Remiks.

– Hva man gjør med avfallet, er politikk. Et renovasjonsselskap skal ikke bare tenke økonomi. Det skal også ivareta kommunens miljøansvar, sier Jørgensen.

Remiks har vært gjennom store omstillinger. Fra 1. januar 2010 ble selskapet omdannet til aksjeselskap. Det var siste fase i en lang rekke effektiviserings- og omstillingsprosesser. I dag gjør 14 renovatører samme jobben som 24 gjorde i 1997, selv om befolkningstallet og avfallsmengden har økt i samme periode.

– Det har vært en tøff omstilling, og vi har langt fra vært enige bestandig, men i dag er de aller fleste stolt av selskapet vi har skapt, sier Jørgensen.

Han mener et kommunalt eid aksjeselskap er mer effektivt enn vanlig kommunal drift, spesielt i den forretningsmessige delen av virksomheten.

– Rett og slett fordi en stor del av politikerne ikke vil selskapet vel. Da er det vanskelig, for ikke å si umulig, å legge strategiplaner sammen med dem, påpeker han.

Slår ut private

Remiks Miljøpark AS består i dag av selskapene Remiks Husholdning, Remiks Næring og Remiks Produksjon. Alle virksomhetene er samlet i nye bygninger på Tromsøya. Lekre og godt tilrettelagt for mottak og sortering, men dyre lokaler å leie. De konkurrerer om næringsavfallet mot private aktører som har tilhold i billige brakker.

Opprinnelig vedtok Tromsø kommune at også privat avfallsvirksomhet skulle legges på samme sted.

– I praksis har vår privateide konkurrent fått lov til å etablere seg et annet sted under helt andre betingelser. Det blir konkurranse­vridende, men vi slår dem på totalløsningene. Vi er optimistiske, sier renovasjonssjef Bård Jørgensen.

– Matavfall komposteres ved Avfallsservice AS i Skibotn og brukes lokalt.

– Restavfall blir til vannbåren varme i Kiruna i Nord-Sverige.

– Trevirke flises og sendes til energigjenvinning i Piteå.

– Metall sorteres og gjenvinnes til nytt metall i Tromsdalen.

– Glass knuses og brukes lokalt til dreneringsmasse.

– Betong knuses og brukes til fyllmasse.

– Farlig avfall sendes til Bodø der det omlastes og sendes videre til forskjellige behandlingsanlegg.

– Returpapir blir til nytt papir hos Norske skog i Skogn i Nord-Trøndelag.

– Papp blir gjenvunnet til emballasje og liknende ved Peterson Ranheim utenfor Trondheim.

– Plast blir sortert i Fauske i Nordland og gjort om til nye plastprodukter i Folldal i Hedmark.

Kildesortering i husholdningene for fem forskjellige typer avfall: mat, papir, lettkartong, plast og restavfall. I tillegg levering av glass og metall.

Optisk kildesortering; alt kastes i poser med forskjellige farger, men i samme dunk. Maskinene sorterer etter fargen på posene.

Har 14 renovatører og helautomatiske sidelastere. Tømmingen av søppelspann styres fra førerhytta med heisearmer.

Renovatørene har eget soneansvar og direktekontakt med abonnentene.

Har videreutviklet systemer med avfallssug. 15 prosent av byens husholdninger får hentet avfallet via underjordiske rørsystemer.

Har verdens eneste avfallssug der avfallet går direkte fra abonnent til sorteringsanlegget via et rørsystem.

Har gjennomført omfattende opplæring av innbyggerne. Kvaliteten på sortert avfall betraktes som meget godt.

Har blitt studiekommune for andre kommuner i både Norge og utlandet.

MEST LEST:
USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

Vidar Eriksen

Jeg blir snart pensjonist – Hva bør jeg tenke på?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy