Mye venting for TT-brukerne

Før gikk bestilling og kjøring smertefritt hver dag. Nå vet han aldri om og når bilen kommer. John Arne Nordholmen er svaksynt og avhengig av TT-kjøring for å komme på jobb. Men turen er blitt mer krevende enn selve jobben.

2011082313242720131214163913

karin.svendsen@fagforbundet.no

Etter ny anbudsrunde har Samres hatt ansvar for TT-tjenesten i Oslo siden nyttår. Oslo kommune innførte også samkjøring like før nyttår. Når to eller flere brukere skal omtrent samme vei på omtrent samme tid, blir de hentet av samme bil.

Historiene om folk som ikke kom seg på jobb i tide, var mange rett etter nyttår. Startproblemer kan de fleste bære over med. Nesten et halvt år etter at den nye ordningen ble innført, burde ting være på plass. Hvis ordningen virkelig er god for brukerne – og ikke bare billig for kommunen.

Fagbladet fikk følge John Arne Nordholmen, en 26 år gammel selvstendig næringsdrivende massasjeterapeut, for å finne ut om alt nå er på plass. Nordholmen er svaksynt og har vedtak på kjøring til og fra ett oppdrag daglig.

Etter fem måneder

Denne junidagen har John Arne Nordholmen en avtale klokka 14. Turen fra leiligheten hans på Lambertseter til jobben i Oslo sentrum tar normalt 15 minutter. Men han har begynt å legge inn en halv times slakk. Derfor har han bestilt avreise klokka 13.00 og opplyst at han må være på plass seinest 13.30. Samres svarer at han må hentes 12.50 for å rekke det.

Denne onsdagen tidlig i juni da østlandståka ligger tung og grå som en klagesang mellom blokkene på Lambertseter, står Nordholmen utenfor fra klokka 12.50 og venter. Før han setter seg. Og venter. Og tenker på gårsdagen da bilen kom presis, men likevel kom fram en halv time seinere enn nødvendig fordi den skulle innom to andre steder på veien. Men mandagen var likevel verre.

– I forgårs stod jeg her i 25 minutter, forteller han. Da han endelig fikk telefonkontakt med Samres, viste det seg at de hadde glemt bestillingen hans.

– Og det er en fast bestilling som nå måtte legges inn for tredje gang, legger han til med et resignert smil.

Bare en liten forsinkelse

Bilen kommer 11 minutter etter avtalt tid. Altså omtrent da Nordholmen hadde ønsket å bli hentet. I bilen sitter fra før en rullestolbruker med ledsager. I dag finner Nordholmen en ledig plass ved sidedøra, og slipper å klatre over rullestolen slik han har opplevd et par ganger før.

Den andre brukeren skal av et sted på veien, så det blir en aldri så liten omvei og noen minutters stopp. Når han er levert, går det strake veien mot sentrum.

Sjåføren peker fornøyd på klokka når vi er framme 13.32.

Men Nordholmen er ikke imponert.

– Hvis avtalen min virkelig hadde vært halv to, hadde jeg hatt et problem nå, sier han.

Turen som i fjor ville tatt 15 minutter, har i dag tatt 40 minutter. Pluss 30 minutters sikkerhetsmargin som Nordholmen har lagt inn. Det er blitt mange timer i tapt arbeids- eller fritid.

Den gode massøren

Alle kan komme fem–ti minutter for seint til en avtale. Og kundene hans skjønner det hvis han forklarer forsinkelsen med transportproblemer. Skulle man tro.

Men Nordholmen vil at folk skal huske den gode massøren når han har gjort en jobb. Ikke den blinde massøren.

– Jeg legger derfor vekt på kvalitet når jeg jakter på oppdrag. Funksjonshemningen er ikke det jeg reklamerer med. Men nå i det siste har jeg måttet forklare det for et par kunder i og med at jeg er kommet altfor tidlig eller for seint til avtaler.

Kvalifisert for tjenesten

– Men vi kom i hvert fall trygt fram, trøster han seg med. Han forteller om en gang han ikke følte seg trygg på grunn av sjåførens dårlige kjøreferdig­heter, og flau over mangel på folkeskikk i trafikken. Det var verre. Verre er det også når de på sentralbordet eller sjåføren mangler lokalkunnskap, eller ikke behersker norsk.

– Enkelte sjåfører har ikke filla snøring på adresser i byen. Jeg har diskutert i opptil et kvarter bare for at vi skulle bli enige om hvor en bestemt bygning står. Og jeg har brukt like lang tid for å få dem på sentralbordet til å forstå hvor jeg skal.

Ingen kjenner dagen

John Arne Nordholmen syns det er ille med all tida som går med; til å få kontakt, til å forklare, til å vente på bilen, til å kjøre omveier. Men det verste er likevel uforutsigbarheten. Han vet aldri om bilen kommer, når den dukker opp, eller hvor lang tid turen tar.

– Jeg kan ikke stole på de avtalene vi har inngått. Samres har flere ganger endret på oppmøtetida uten å informere meg.

TT-kjøringa har siden nyttår vært en stor belastning for ham. Nå skal han endelig over på overgangsordningen som etter mange klager ble innført i mars.

– Men bydelene har ulike holdninger til denne. I min bydel har de nektet meg denne retten helt til nå. De mente det var meningsløst i og med at alle likevel skulle over til Samres, forteller han.

– Nå er vel problemet løst da?

– Nei, jeg må fremdeles bruke Samres når jeg skal krysse kommunegrensa. Og jeg har to faste oppdrag i uka utenfor Oslo. Så for min del vil problemet fort­sette to av ukas fem virkedager.

Byråden i Oslo aksepterer ikke at brukerne kommer for seint til avtaler.

– Jeg er ikke fornøyd med at brukere må vente på bil, og at de ikke kommer fram til avtalt tid, sier Cecilie Brein, funge­rende byråd for helse og velferd i Oslo kommune. Hun viser til at gjennomsnittlig forsinkelse nå er nede i to–tre

minutter, en forsinkelse hun mener ikke er stor sammen­liknet med annen kollektivtrafikk.

Brein mener samkjøring er en løsning som kan fungere for mange av TT-brukerne, men understreker at det ikke var kommunen som ønsket en ny anbudsrunde.

– Det ble gjort etter pålegg fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) som ga oss en bot på 42 millioner kroner fordi tjenesten ikke var lagt ut på anbud, sier hun.

Brein forteller at spesielt sårbare brukere, som for eksempel multifunksjonshemmede, nå har fått faste biler og sjåfører. Mellom 60 og 70 prosent av kjøretøyene er bundet opp av denne kjøringa.

– Mange faste ruter har medført mindre fleksibilitet for de øvrige brukerne. Vi har derfor innført en overgangsordning for gående brukere. De som har meldt seg på denne ordningen, har siden mars kunnet bestille drosje direkte fra drosjeselskapene i stedet for å gå via Samres.

Brein sier TT-kjøringen er et satsingsområde, og at det ikke er kuttet i TT-budsjettet for inneværede år.

– Mitt eneste mål er at folk skal komme på jobb i riktig tid, sier hun.

MEST LEST:
Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Kai Hovden

Nær tusen nattevakter har tapt pensjonsoppsparing etter tellefeil

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord: – Vanskelig å forstå hvordan kommuner tør å ikke ha med fagforeninger i korona-kriseledelse

– Vi er veldig urolig for kommuneøkonomien samlet sett i  år, sier KS-leder Bjørn Arild Gram.

– Vi er veldig urolig for kommuneøkonomien samlet sett i år, sier KS-leder Bjørn Arild Gram.

Helge Rønning Birkelund

Fire av ti kommuner har vurdert å permittere ansatte under koronakrisen

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

KONKURS: Styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen (til venstre) i Baos. Her fra rettssaken i Drammen tingrett, sammen med advokatene Marianne Kartum og Ragnhild K. Berdal fra Simonsen Vogt Wiig og Lasse Svendsen, daglig leder og medeier i Baos AS.

Bjørn A. Grimstad

Dømt til å betale millioner etter søksmål - fredag slo velferdsselskapet seg konkurs

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Private barnehager for dekket alt, mens over 200 kommuner går i minus etter at barnehagene måtte stengte 12. mars. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Private barnehager får dekket alt de tapte da de måtte stenge, mens over 200 kommuner går i minus

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

SUPERBUD: – Når Amanda Dahlgren slutter, mister vi ett av våre superbud. Det er synd at man ikke har tatt seg råd til bedre seniortiltak i nedbemanninga, slik at vi kunne beholde flere av de yngre, mener plasstillitsvalgt Werner Lorentsen.

Alf Ragnar Olsen

Nå kommer post-kuttene: «Superbud» Amanda og 956 andre mister jobben

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy