Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

Kirkeforliket innebærer blant annet at forholdet mellom kirke og stat blir endret. Forslaget er så omfattende at det må gjøres store endringer i Grunnloven. Regjeringen skal ikke lenger utnevne ­biskoper. I stedet skal kirken selv utnevne biskoper og proster gjennom demokratiske valg. Ved bispe­dømmerådsvalget i 2009 deltok om lag 13 prosent av kirkens stemmeberettigede medlemmer.

– Dette er en gjennomgripende reform. Siden kristendommen kom til Norge, har Kongen i statsråd hatt ansvaret for prestene og gudstjenestene, mens kommunene har hatt ­ansvaret for å bygge og vedlike­holde kirkene, sier prest Sindre Stabell Kulø i Bud menighet i Møre og Romsdal. Han er også vararepresentant i styret i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Han forklarer at kirken mer og mer skal ta ansvar for til­setting av ansatte, men prester vil fortsatt være offentlig tjenestemenn, i alle fall ut 2012.

– Etter det er alt i det blå. Det er frustrerende at vi som jobber som prester, kirkegårdsarbei­dere, kirkeverger, organister og andre oppgaver ikke vet hva som vil skje. I dag er det rundt 7500 ­ansatte i Den norske kirke.

Forliket ble presentert av regjeringen i april 2008 og vil trå i kraft i 2012.