ingeborg.rangul@fagforbundet.no
Kirkeforliket innebærer blant annet at forholdet mellom kirke og stat blir endret. Forslaget er så omfattende at det må gjøres store endringer i Grunnloven. Regjeringen skal ikke lenger utnevne biskoper. I stedet skal kirken selv utnevne biskoper og proster gjennom demokratiske valg. Ved bispedømmerådsvalget i 2009 deltok om lag 13 prosent av kirkens stemmeberettigede medlemmer.
– Dette er en gjennomgripende reform. Siden kristendommen kom til Norge, har Kongen i statsråd hatt ansvaret for prestene og gudstjenestene, mens kommunene har hatt ansvaret for å bygge og vedlikeholde kirkene, sier prest Sindre Stabell Kulø i Bud menighet i Møre og Romsdal. Han er også vararepresentant i styret i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.
Han forklarer at kirken mer og mer skal ta ansvar for tilsetting av ansatte, men prester vil fortsatt være offentlig tjenestemenn, i alle fall ut 2012.
– Etter det er alt i det blå. Det er frustrerende at vi som jobber som prester, kirkegårdsarbeidere, kirkeverger, organister og andre oppgaver ikke vet hva som vil skje. I dag er det rundt 7500 ansatte i Den norske kirke.
Forliket ble presentert av regjeringen i april 2008 og vil trå i kraft i 2012.
Torsdag skal arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) drøfte pensjon med de parlamentariske lederne.
Jan-Erik Østlie
– Det holder bare ikke. Dette skulle rettes opp i, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen om at uføre alderspensjonister i 1954-kullet og senere ikke har fått tilbake «skjermingstillegget».
Håvard Sæbø
Anita Arntzen
VILLASTRØK: De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Illustrasjonsfoto.
colourbox.com
Menn tjener stort sett mer enn kvinner. Se hvor mye.
colourbox.com