Kirsti Knudsen, Fagbladet

kirsti.knudsen@fagforbundet.no

Plasseringen var nok ikke tilfeldig, for symbolverdien har en lang historie. I antikken var høyresida symbol for styrke og framgang. Jesus satt ved sin faders høyre hånd, og da han ble korsfestet, hang den gode røveren til høyre og den onde til venstre for ham.

Men heldigvis skifter tidene. Da jeg vokste opp, var det lett å orientere seg i det politiske landskapet. Høyrefolk var rike og ofte overlegne. De var grosserere og fabrikkeiere, med høy sigarføring. De var for individets frihet og markedsøkonomi. Og drev alltid med hagearbeid 1. mai.

På venstresida rådde arbeidsfolk og fagbevegelse. Der var det feminister og miljøforkjempere som gikk under røde faner 1. mai. De var for velferdsstaten og fellesskapet og offentlig styring av samfunnsøkonomien.

Landskapet er ikke lenger det samme. Frp har med overveiende hell framstilt seg som det nye folkelige partiet, der det er plass til alle. Høyre har gjennom en lang PR-kampanje nesten klart å framstå som den store forsvareren av velferdsstaten.

Det er lett å la seg lure, i alle fall hvis vi bare tror på valgløfter. Det viktigste er å se med et kritisk blikk på resultatene av høyresidas politikk. Hvis du ikke vil ha enda større forskjeller mellom fattig og rik. Hvis du ikke vil at noen skal tjene seg søkkrike på fellesskapets bekostning. Hvis du vil ha et samfunn der rettferdig fordeling av godene er rettesnora. Da bør du definitivt ikke stemme blått.

I kinesisk tradisjon står høyre side også for mannlighet og styrke. Her er likevel venstre hederssida, særlig i fredstid, fordi styrken kan føre til ødeleggelse og oppløsning. Det var vanlig å gi noe med venstre hånd og ta med høyre.

Jeg holder meg til hederssida. Den venstre, altså. Der hjertet er. Og håper at det blir mange av oss som iler til valgurnene i september.