Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Scenen er som klippet ut av en reklamefilm for den perfekte familie. Sommerblond og solbrun viser Haakon (7) fram sine beste fotballtriks, og far Asgeir sender påpasselig pasningene tilbake når ballen kommer på avveie. Rosakledde Ingrid (9 mnd.) er tilskuer, og kommer med gurglende gledeslyder i mor Tones armer. Det er skarp junisol, hvitt hus og irrgrøn plen – og i bakgrunnen blinker Oslofjorden.

Etter omfattende ombygging og modernisering kunne Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen flytte inn i sitt nye hus for seks år siden. Og det er ikke bare de selv som setter pris på idyllen. Det gjør også Moss kommune. Hvert år betaler Tone og Asgeir 12.000 kroner i eiendomsskatt.

– En skatt vi er lett positive til, sier Asgeir, og Tone fortsetter:

– Vi roper ikke akkurat hurra for eiendomsskatten, men godtar at den er der. Vi vil ha det velferdstilbudet vi har i dag, og derfor godtar vi også eiendomsskatt slik at tilbudene kan opprettholdes, sier Tone.

Slapp kutt

Foran kommunevalget i 2003 var Moss kommunes økonomi i ruiner. Høyre hadde sittet med ordførerklubba i mange år. Høye kostnader, men svært lite inntekter hadde ført kommunen inn i Robek-registeret, og et kutt på 60 millioner var nødvendig for å få kommuneøkonomien på fote. Medisinen som ble foreslått var å legge ned Kambo skole, Momentum-festivalen og Rosnes bo- og behandlingssenter.

Arbeiderpartiet og SV ville det annerledes. I september 2003 gikk de til valg med det som mange mente var en tapersak: Om de kom til makta, ville de innføre eiendomsskatt i Moss kommune. (Se også egen sak om dette). Da stemmene var talt opp, var velgernes dom klar: Ap fikk 31,8 prosent av stemmene – to av dem kom fra Tone og Asgeir på Jeløya.

Reddet skolen

Tobarnsfamilien er mye mer opptatt av at standarden på velferdsgodene opprettholdes enn av promillene på eiendomsskatten. Skole, idrettsbaner, SFO – og fra i høst full barnehageplass for Ingrid – er goder de verdsetter høyt.

Eiendomsskatten ble satt opp fra 3,7 til 4,4 promille i 2010. Dette utgjorde i underkant av 2000 kr i året for Jeløy-familien, og de nikket igjen «lett positivt» til økningen.

– På det tidspunktet var alternativet en endring i skolestrukturen slik at Haakon ville blitt overflyttet til en skole som var i dårlig forfatning og med usedvanlig dårlige uteområder.

– Vi var villige til å betale mer for å slippe disse endringene, og heldigvis gikk det slik. Eiendomsskatten økte, og Haakon fikk fortsette på Refsnes skole med gressplener, fotballbane og skogen som uteområde. 

Imponert og stolt

Are Havelin står på trammen i det 120 år gamle huset sitt på Skarmyra i Moss sentrum. Her kan han nyte resultatet av 20 års oppussing med en frodig hage i full flor, lune uteplasser for lange kvelder, trampoline for familiens tre turbotenåringer og kort vei til alle byens bekvemmeligheter.

– Jeg kjøpte huset for 430.000 kroner, og slik så det ut også, smiler Are fornøyd. At kommunen i dag skatter huset hans med 6800 kroner i året er hans minste bekymring.

– Hvis mine 600 kroner i måneden gjør at tjenestene vi får tilbake fra kommunen er bedre, så er det bare positivt, sier Are. I dagens Dagbladet står det at Moss er ranket høyt på listen over kommuner med god eldreomsorg.

– Da må de ha brukt i hvert fall en del av pengene riktig. Jeg blir litt imponert, jeg.

Ser forbedring

Are har selv opplevd hvordan kommunens tjenester er blitt bedre etter at eiendomsskatten ble økt.

– Eldstemann, som er født i 1993, hadde nesten ikke lærebøker de første åra på skolen. Det var bare løse kopier, og de var nok ikke lovlige kopier heller.

– Etter at eiendomsskatten ble økt, fikk barna endelig ordentlige lærebøker. Når du ser at budsjettet går med underskudd år etter år, må pengene hentes inn et eller annet sted, og kommunen har ikke noe annet alternativ enn eiendomsskatten.

Dårlige argumenter

Sosialdemokraten Are diskuterer gjerne eiendomsskatt med både meningsfeller og meningsmotstandere.

– Jeg syns mange av dem som er mot eiendomsskatten har dårlige argumenter. For eksempel har jeg diskutert med flere Frp-ere som tror vi betaler sju promille i eiendomsskatt, mens vi faktisk betaler bare drøyt halvparten.

Argumentet om at eiendomsskatt rammer skjevt og dermed er en usosial form for skattlegging, kjøper han heller ikke.

– Minstepensjonister eller andre med liten inntekt som rammes hardt, kan faktisk søke om fritak for eiendomsskatten. Vi må alle bidra med vår skjerv for at kommunen skal ha gode tjenester for innbyggerne.

Kulturskole

Skrått over gata for Ares hvite byhus ligger Skarmyra skole. Her gikk barna hans til den nedslitte skolen ble nedlagt for noen år siden. Etter 30 millioner kommunale oppussingskroner er skolen nå blitt bydelens kulturhus med en fritidsklubb og bandrom i kjelleren, norskopplæring for innvandrere, kommunal kafé og konserter hver eneste lørdag året rundt.

– Svigermor går hit for å spise «mat med gress på» sammen med venninnene sine. Og når folk på 80 pluss er fornøyd, kommer det flere med gåstol. Da får du virkelig igjen for eiendomsskatten din, fastslår Are Havelin.

Inntektsskatten i Norge er lavere enn i mange andre land, viser OECDs årlige rapport.

For hver hundrelapp du tjener, betaler du 37 kroner i skatt. Til sammenlikning betaler en belgier i samme situasjon 55 kroner av hver hundrelapp.

Organisasjonen for Økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) lager hvert år en rapport om skatt og inntekt. Av 34 land som er med i rapporten, kommer Norge på 18. plass når man sammenlikner skatt på inntekt for enslige uten barn.

Belgia troner på toppen av listen over landene med høyest skatt på inntekt for enslige uten barn. I Belgia er inntektsskatten 55,4 prosent, deretter følger Frankrike med 49,3 og Tyskland med 49,1. Gjennomsnittet i OECD var på 34,9 prosent. Norge kommer først på 18. plass med sine 36,8 prosent.

22 av 34 land har økt inntektsskatten den siste tida. Mest økte skattene i Nederland, Spania og Island. Danmark, Hellas, Tyskland og Ungarn har redusert inntektsskatten mest.