Vanskelig å øke inntektene
Eiendomsskatt kan lappe på, men ikke løse problemene i fattige kommuner, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
–Kommunenes muligheter for å øke inntektene er svært begrenset, sier Bjarne Jensen, professor ved Høgskolen i Hedmark.
– Eiendomsskatt er ikke noe som monner på de store utgiftspostene i en kommune, for eksempel skole eller helse. Bare to prosent av norske kommuners inntekter kommer fra eiendomsskatt,
sier Jensen.
Staten bestemmer
– Kommunene får i hovedsak de inntekter som staten har bestemt at de skal få, påpeker han.
Sett under ett har norske kommuner inntekter på 320 milliarder, åtte av disse milliardene kommer fra eiendomsskatt. Den største potten, 50–60 prosent, kommer fra det statlige overføringssystemet der tilskuddet i hovedsak styres av innbyggertallet.
Brukerbetaling er en annen viktig inntekstkilde for kommunene. Denne utgjør i snitt 12 prosent av kommunenes inntekter. Mange kommuner har også store inntekter fra salg og utleie, og mange, men flest store kommuner, har dessuten store formuesinntekter. Totalt utgjør disse 12–14 milliarder.
De ansatte betaler
Mange kommuner setter ut tjenester til private aktører. Begrunnelsen er ofte at det er penger å spare, men økonomiprofessoren sier at det ikke er dokumentert at det er penger å spare på å konkurranseutsette kommunens tjenester.
– Det som derimot er dokumentert, er at private aktører som leverer tjenester til det offentlige, sparer penger fordi de ansatte der får lavere pensjon, sier Bjarne Jensen.
