Ingvill Bryn Rambøl, Fagbladet

– Det er tydelig at mange kommuner bryter loven om ettervern, sier Nina Hotvedt. Hun er organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn. Hun får mange henvendelser fra unge som ikke får den hjelpen de har krav på fra barnevernet etter at de har fylt 18 år.

– De opplever barnevernet som en trygghet det er skummelt å miste. Ofte er de ikke klar over hvilke rettigheter de har, og de vet ikke engang at de kan klage til fylkesmannen hvis de har fått avslag på søknad om tiltak, forteller hun.

Barnevernsloven ble endret i 2009, blant annet for å styrke ettervernet. Tidligere var det slik at ungdommer som samtykket kunne få tiltak forlenget inntil to år etter at de var myndige, men da måtte det begrunnes hvorfor tiltaket skulle forlenges. Nå kan ikke barnevernet avslutte tiltak for 18-åringer uten å begrunne hvorfor det ikke forlenges. Ungdom som takker nei til ettervern når de fyller 18, skal dessuten alltid kontaktes igjen etter et år, og de kan få hjelp fra barnevernet helt til de fyller 23.

Forsvinner fra barnevernet

Likevel viser statistikken at veldig mange forsvinner ut av barnevernet når de fyller 18 og 19 år. I 2010 fikk fire prosent av alle 18-åringene her i landet hjelp fra barnevernet, mens bare to prosent av 19-åringene fikk det. Blant 20- og 21-åringene er andelen bare noen få promille.

– Tallene er veldig interessante, fordi det er innlysende at ungdommer på 19 trenger oppfølging fra voksne for å komme seg videre i livet, sier rådgiver Kristin Skogli i Fagforbundets Seksjon helse og sosial. Hun er enig i at det lille omfanget av ettervernstiltak tyder på at mange kommuner bryter loven.

– Problemet er bare at dette er en form for lovbrudd som ikke får noen konsekvenser. Kommunene blir målt på saksbehandlingstid, og det blir ført tilsyn med institusjonene, men det er ingen som ser til at hver enkelt ungdom får et tilbud som faktisk hjelper dem, sier Skogli, som mener det er åpenbart at ettervernet lider under den generelle ressursmangelen i barnevernet.

– Det hjelper ikke med en lovendring som pålegger barnevernet flere oppgaver hvis det ikke følger nok ressurser med. Her er det en manglende politisk vilje til å satse, mener Skogli.

Forskningen viser at ettervern kan være god samfunnsøkonomi. Tidligere barnevernsbarn har større risiko for å bli arbeidsløse og sosialklienter enn andre unge. De har lavere utdanning og høyere dødelighet. Hvis de får et godt ettervern, har de større muligheter til å klare seg i voksenlivet, slår både norsk og internasjonal forskning fast.

– Når vi vet hvor viktig ettervern er for at de unge skal klare seg selv når de blir voksne, er det bekymringsfullt at det er så lite brukt, sier Lars B. Kristofersen. Han er forsker ved Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og har fulgt utviklingen i ettervernet gjennom en årrekke. Han er overrasket over at lovendringen i 2009 ikke har ført til større endringer.

– Skrur igjen krana

– Blant 18-åringene har andelen som fortsetter med tiltak økt litt, men det er veldig liten endring for de over 19. Selv om det skal være frivillig å motta hjelp fra barnevernet etter at man er myndig, er det viktig at kommunene jobber med å motivere de unge. For mange kommuner er det nok et økonomisk argument for å skru igjen krana når klienten fyller 18. Men når man har satset mye penger og arbeid på disse ungdommene, virker det lite gjennomtenkt å avslutte hjelpen når de kanskje trenger den som mest, sier Kristofersen.

Landsforeningen for barnevernsbarn har søkt midler for å undersøke hvordan barnevernsbarna selv opplever at ettervernet fungerer. Hotvedt har inntrykk av at praksisen er veldig ulik fra kommune til kommune.

– Det holder ikke med en lovendring hvis ikke praksisen følger etter. Vi trenger en kulturendring, slik at barnevernsarbeiderne tør å bruke de mulighetene som ligger i loven. Det er tydelig at mange kommuner dytter ungdommene over på andre budsjetter, for eksempel sosialhjelpsbudsjettet. Mange av ungdommene som ringer hit, sier de føler seg tvunget til å bli sosialklienter, selv om det de ønsker er hjelp fra barnevernet til å klare seg selv.

Ber kommunene skjerpe seg

Statssekretær Henriette Westhrin i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet innrømmer at loven om ettervern følges for dårlig opp. Før sommeren sendte departementet derfor et rundskriv til alle kommuner og fylkesmenn som presiserer hvilke rettigheter og plikter som ligger i den nye loven.

Westhrin håper rundskrivet fører til at flere unge får det ettervernet de har krav på. – Dette må ikke være noen salderingspost i kommunebudsjettene. Ettervern er en lovpålagt tjeneste på linje med alle andre, selv om det er basert på frivillighet fra den unges side, sier Westhrin.

– Hva blir konsekvensen for de kommunene som ikke følger opp loven?

– Nå regner vi med at rundskrivet vil føre til en bedring, så det blir en hypotetisk problemstilling, sier Westhrin.

Hun oppfordrer fylkesmennene rundt i landet til å føre bedre tilsyn med denne delen av barnevernstjenesten, og sier at unge som mener de ikke får den hjelpen de har krav på, bør klage til fylkesmannen.

– Det er veldig få 19-åringer ellers i samfunnet som ikke får tett oppfølging av sine foreldre, og ungdom som har vært i barnevernet trenger kanskje enda tettere oppfølging enn andre, sier hun.