Mange våpenproduserende land som USA, Russland, India og Pakistan har store lagre av klase­bomber klare til bruk. Ingen av disse landene har signert konvensjonen mot klasebomber.

– Jobben er langt fra gjort. Norge må jobben ­politisk for å få gjennomslag. I tillegg står verden overfor en enorm opprydningsjobb, sier Per Nergaard, leder av mineavdelingen i Norsk Folke­hjelp.

Konvensjonen mot klasebomber ble vedtatt av 107 stater i Dublin i 2008. Den ble undertegnet av 94 stater i Oslo i 2008 og trådte i kraft 1. august 2010. 106 land har til nå signert konvensjonen, og 36 land har ratifisert avtalen.

– Klasebomber skiller ikke mellom sivile og militære mål, det og dreper i tiår etter at krigen er over. Det må bli slutt, hører ikke hjemme i vår tid, fastslår Nergaard.

Den nye klaseammunisjonskonvensjonen er den første globale konvensjonelle nedrustningsavtalen siden Minekonvensjonen fra 1997.

Konvensjonen er en internasjonal avtale som forbyr all produksjon, lagring, eksport og bruk av klaseammunisjon. Avtalen forplikter også landene til å bidra med støtte til ofre for klaseammunisjon og til rydding av områder der klaseammunisjon er brukt. Norge har vært et foregangsland i denne prosessen.