Med nese for miner

Norsk er et verdensspråk – i alle fall for minehunder.

2011092013563220131216170321

per.flakstad@fagforbundet.no

På plass! Sitt! Søk!

Hundefører Mujo Buljubagic er ikke akkurat en kløpper i norsk, men noen ord har han lært med presis og god uttale. Han må kunne dem, for Norsk Folkehjelps minehunder skjønner bare norsk.

For en minehundfører er det derfor bare norsk som gjelder, enten minefeltet ligger i Bosnia-Hercegovina, i Sudan eller et annet sted i verden der minehundene jobber.

Topp nese og fysikk

Mujo er hundefører på Norsk Folkehjelps minehundsenter utenfor Sarajevo. Her avles det fram stadig nye kull med minehunder, og de må gjennom knallhard trening før de blir sendt ut i verden for å lukte seg fram til miner og annet eksplosivt materiale.

For å klare den krevende jobben, må både nesa og fysikken være på topp. På veien fram er det flere hunder som ikke klarer kravene. De blir gitt bort, og kan i stedet ende som politihunder eller brukshunder på andre områder.

Strenge krav

De aller fleste av de 25 ansatte på minehundsenteret er lokalt ansatt. Men lederen er norsk. Terje Groth Berntsen har vært med helt fra starten, og han forklarer de strenge kravene som stilles til hundene:

? En politihund kan ha en dårlig dag og mislykkes i å finne noe på en person som har narkotika på seg. Hvis en minehund gjør en feil, kan i verste fall både hunden og føreren bli drept. Derfor må vi stille svært strenge krav til hundene våre, sier han.

Minehundsenteret begynte å sende ferdig trente hunder ut til ulike minefelt i 2004, og i årene etter har de søkt gjennom mer enn 62 millioner kvadratmeter i usikrede områder og funnet flere enn 2000 miner.

Og så langt har de aldri vært utsatt for noen ulykker!

Nesten som maraton

Hundene som brukes, er av rasen malanois, en belgisk fårehund. Disse hundene har erfaringsmessig større kapasitet enn for ­eksempel tyske schæfere.

Hundesenteret, som ligger utenfor selve Sarajevo, på en gård som ble brukt som artilleristilling under krigen, avler fram sine egne valper. De blir tidlig fjernet fra moren, men de mangler ikke sosial kontakt. En av de viktige oppgavene for hundeførerne er stadig å gå innom valpekullene og kose med dem og småprate. Dette er en viktig del av sosialiseringen.

Så begynner hardtreningen. Både av nese og fysikk.

– En arbeidsdag på minefeltet kan nesten sammenliknes med et maratonløp. Da sier det seg selv at hundene må være i god form, sier Terje Groth Berntsen.

Raskere

Fordelen med å trene opp hundene utenfor Sarajevo er at arbeidsforholdene her er vanskeligere enn de aller fleste andre minesteder i verden. Eksplosiver lukter mer i varme strøk enn i de kjøligere temperaturene i Europa.

Når en minehund fungerer godt på senteret ved Sarajevo, vil den fungere godt også i Afrika og Asia, mens det ikke nødvendigvis er motsatt, ifølge Berntsen.

At hundene utvikler en fantastisk nese, finnes det flere bevis på. I Etiopia har de funnet miner som har ligget to meter under bakken, og i Kambodsja er det gjort forsøk der hundene har funnet miner seks meter ned i jorda!

Men den største fordelen ved å bruke hunder, er at de arbeider mye raskere enn mennesker med minedetektorer. Dermed kan større områder gjennomsøkes på kortere tid.

– Siden 2006 er det ført nøyaktig statistikk over hundenes arbeid (tallene er fra 2010):

– 62.713.455 kvadratmeter er gjennomsøkt.

– 2131 miner er funnet.

– 7616 ERW er funnet (eksplosive krigsetterlatenskaper, f.eks. blindgjengere og ubrukt ammunisjon).

– 214.667 eksplosive fragmenter er funnet.

– Ingen hunder eller hundeførere er blitt skadd under oppdrag.

Heter på engelsk Global Training Centre Mine Detection Dogs (GTC).

Etablert i 2004 utenfor Sarajevo.

Første året ble det avlet fram tre kull, og ti ferdig trente hunder ble sendt ut på oppdrag.

I 2010 ble det avlet fram 20 kull, og 74 hunder ble sendt på oppdrag.

Til og med 2010 er det avlet fram totalt 69 kull, og 292 hunder er overført til oppdrag.

Hunder fra minehundsenteret er i dag aktive på minefelt i seks land.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy