Terje I Olsson/Fagbladet

– Å sitte her i Leipzig og høre på ver.dis forbundsleder Frank Bsirske er nesten som å høre Jan Davidsen på forbundsstyremøter og landsmøte hjemme i Fagforbundet, sier Vidar Stang.

– Det er hyggelig å konstatere at vi har mye felles selv om dimensjonene her er mye større. Du kan putte hele Folkets Hus i Oslo inn i kongressalen her, og enda er det god plass, legger han til.

Vidar Stang, forbundsstyremedlem og fylkesleder i Telemark, deltar som gjest på kongressen til ver.di, fagforbundet for ansatte i privat og offentlig sektor. Forbundet er nest størst (etter IG Metall) i den tyske landsorganisasjonen DGB, og har 2,1 millioner medlemmer. I løpet av uka skal 1009 delegater behandle 1300 forslag fra grunnorganisasjonene og velge ny ledelse. Regner man med gjester, sekretariat og presse, er det rundt 2000 deltakere på kongressen som holdes i Leipzig, sør i det tidligere DDR.

Gjenvalg av tillitsvalgte

I motsetning til i Norge, der valgene gjerne foretas mot slutten av landsmøtene, ble valgene på ver.di-kongressen unnagjort på mandag. Valgkomiteens innstilling på 14 tillitsvalgte gikk glatt igjennom, og forbundslederen Frank Bsirske ble gjenvalgt for tredje gang med over 94 prosent av stemmene.

Både fagforbundet ver.di og lederen Bsirske tilhører venstrefløyen i den ellers nokså sentrumsorienterte, tyske landsorganisasjonen DGB. Frank Bsirske selv var i ungdommen innom ungdomsorganisasjonen Jusos (søsterorganisasjonen til AUF), men meldte seg kjapt ut igjen. Siden har han vært medlem av øko-partiet De Grønne, og er således et litt eksotisk innslag i det noe tradisjonelle og traurige DGB.

I hovedtalen om den faglige og politiske situasjon tirsdag formiddag kom Frank Bsirske med en sterk appell om å finne tilbake til den sosiale velferdsstaten, og han foreslo et nytt opplegg for å løse den økonomiske og finansielle krisen i Europa. Samtidig uttalte han sin sterke støtte og solidaritet til de gjeldstyngede landene i Sør-Europa.

Bedre kår for folk flest

–Vi vil bryte med et regime som preges av total mangel på måtehold og ansvarlighet, av hensynsløs profittmaksimering og av vedvarende uthuling av det sosiale sikkerhetsnett. Vi vil styrke samfunnssamholdet, og vi vil ha bedre levekår for folk flest: i arbeidslivet og i samfunnet generelt, sa Bsirske som alltid høster voldsom applaus for usminket retorikk.

Et hovedpoeng for forbundslederen er at mens toppsjefer og bankdirektører bevilger seg store inntekter, settes sparetiltakene inn mot helt alminnelige lønnsmottakere. Bsirske huskes stadig for en tv-opptreden for to år siden, der han viste fingeren da han snakket om bankdirektører som løp til staten for å redde sine skakkjørte finanshus mens de samtidig innkasserte millionlønninger pluss bonuser over en lav sko.

Men Bsirske stopper ikke ved egen stuedør. I talen til landsmøtet i går krevde han også en helt ny finanspolitikk fra egen og andre EU-regjeringer. Bsirske vil ha en Marshall-plan for de gjeldstyngede landene i Sør-Europa koblet til en strategi for økt vekst og omsetning i de finansielt sterke overskuddslandene.

– Og det gjelder spesielt for Tyskland, der de har holdt tilbake lønnsutviklingen over flere år mens vi tjener rått på eksporten takket være lave lønninger og en god euro, sa Bsirske.

Godt å høre

– Dette er veldig godt å høre, sier Vidar Stang. Han er for første gang Fagforbundets gjest på en internasjonal kongress av denne typen, og mener det er mye å lære. Samtidig får han bekreftet at mye av den politikken Fagforbundet forfekter hjemme, har talspersoner også i andre land, som for eksempel i Tyskland.

–Hva er hovedinntrykket hittil?

– Kongressen startet søndag, men de hadde en åpningsseremoni allerede lørdag, der blant annet forbundspresidenten i Tyskland talte. Det var jo litt spesielt, særlig fordi han er fra det konservative, kristlig-demokratiske partiet. Men han holdt en fin tale, kritiserte blant annet lavlønnspolitikken og de høye sjefslønningene. Det slo godt an, sier Stang.

Han legger til at hele opplegget er veldig mye større enn han noen gang har opplevd. Politisk er hovedinntrykket at ver.di kjemper for at myndighetene igjen skal ta kontroll over økonomien og finansmarkedene, og de krever større beskatning av de rike. Undersøkelser har vist at dersom Tyskland innfører skattlegging av kapital og formue på linje med det som ellers er vanlig i EU, vil skatteinntektene øke med 70–80 milliarder euro (500–600 milliarder kroner).

Rekommunalisering på dagsorden

– Ellers syns jeg det er interessant å legge merke til at rekommunalisering av privatiserte tjenester i tyske kommuner er på dagsorden. Det kan være en hilsen til Høyre hjemme, om at de som har prøvd privatisering, for eksempel innenfor vannforsyning, energi og nærtrafikk, nå erkjenner at kommunalt ansvar og drift av slike tjenester er best, sier Vidar Stang.

–Lønnsnivået i Tyskland er lavt. Hva sier dine tyske kolleger om det?

– Her har tyskerne et stort problem. Dels er lønnsnivået generelt lavt, dels har de mange arbeidstakere som tjener så dårlig, at de til tross for full jobb likevel har krav på sosialtrygd, og i tillegg har de problemet med at folk som gjør samme jobb på samme arbeidsplass har ulik lønn basert på om de er tidligere øst- eller vesttyskere. Jeg syns det er ganske sterkt at østtyskerne, 22 år etter Murens fall, tjener mindre enn sine vesttyske kolleger bare fordi de er tidligere østtyskere, sier Vidar Stang.