Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

847 pleiere over hele landet har svart på en omfattende spørreundersøkelse NRK har gjennomført i samarbeid med Fagforbundet. Bare 19 prosent av pleierne svarer at de alltid har tid nok til arbeidsoppgavene.

Får ikke tid til sårstellet

– Bestiller-utfører-modellen fratar pleierne muligheten til å bruke sitt faglige skjønn, til det beste for pasienten. Modellen gjør at dedikerte og kompetente arbeidstakere mister engasjementet sitt. Undersøkelsen viser at mange ikke får utføre arbeidsoppgavene slik de føler de burde utføre dem.

For eksempel kommer pleieren inn til en bruker som har tisset på seg. Men skal hun skifte på sengetøyet, må hun først ringe bestillerkontoret og si fra. For den dagen står ikke sengeskift på bestillerskjemaet. Den dagen skal pleieren støvsuge.

Eller bestillingen lyder sårstell, men så viser det seg at pleieren først må sørge for at pasienten får mat. Men da får ikke tid ikke pleieren tid til å stelle såret, forteller Mette Nord.

Dårlig informasjon

– Det ideelle ville vært om hjemmehjelperne satte seg ned med de pårørende og snakket sammen om pasienten og behandlingen, mener Mette Nord.

I stedet må de pårørende henvende seg til bestillerkontoret, som har lite kontakt med dem som utfører tjenestene. Kombinert med at pasienten ofte har mange ulike pleiere, kan informasjonen da bli mangelfull.

– Fjernstyringen gjør at feil og kritiske episoder oppstår. Dessuten er det utilfredsstilende for pleierne, sier Nord.

Hun ønsker seg mange flere hele, faste stillinger, slik at pleieren får bedre kontakt med pasienten og har god oversikt over utviklingen og framdriften til denne.

Kaster maten i pasienten

Over 130.000 mennesker er avhengige av hjemmesykepleie eller hjemmehjelp i Norge. Nå varsler ansatte i hjemmetjenesten om det mange av dem kaller uverdig omsorg i hjemmene.

Hjelpepleier Jannicke Kristoffersen er én av dem som har svart på undersøkelsen. Hun har lenge jobbet i hjemmetjenesten i Heimdal utenfor Trondheim, og kjenner seg godt igjen i det bildet undersøkelsen gir:

– Det er en evig kamp mot klokka, forteller hun til NRK nyheter.

– Klokka styrer egentlig hele arbeidsdagen. Det føles ikke bra. Du kommer inn, og du skynder deg med alt. Du nesten kaster maten inn i dem, snur i døra, og går igjen.

På en vanlig arbeidsdag er Kristoffersen på rundt 20 hjemmebesøk i løpet av sju timer. Minus tiden det tar å kjøre mellom pasientene, betyr det 10–15 minutter inne hos hver enkelt. Da sier det seg selv at det går fort med mat, medisiner, stell, toalettbesøk og legging.

Sitter alene

Undersøkelsen viser at lite tid går ut over aktivisering, frisk luft og sosial kontakt med pasientene. Kun 26 prosent av pleierne svarer at gamle og syke får dekket sine behov for sosial kontakt og aktiviteter.

– Det er veldig mange som sitter mye alene, som får lite besøk. De lyser opp når vi kommer, og man har så lyst til å sette seg ned og prate litt med dem. Men tiden strekker ikke til. Så i stedet blir det til at man nesten ikke tør å spørre hvordan de har det, fordi man er redd for et langt svar, sier Kristoffersen til NRK nyheter.