Nina Berggren Monsen, Fagbladet

– Samhandlingsreformen skal skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester og styrke helsetjenestene i kommunene der folk bor. Med disse midlene kan vi satse ytterligere på både fastleger og IKT, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Elektronisk samhandling

– Jeg kan ikke si hvorvidt 140 millioner kroner er tilstrekkelig for å dekke behovet for å styrke samhandlingsreformen, men at regjeringen har øremerket midler til IKT-satsing er meget viktig, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord.

Av de ekstra midlene til samhandlingsreformen er 90 millioner satt av til bedre elektronisk samhandling. Av disse vil 30 millioner kroner gå til å øke bruken av elektroniske meldinger.

– For å få i gang en god samhandling mellom kommune og stat, mellom kommuner og internt i kommunene er vi avhengig av god informasjonsflyt og trygg og forsvarlig kommunikasjon, fastslår Nord.

Ny elektronisk plattform

Det foreslås også 30 millioner kroner til ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet og Helfo. I tillegg foreslås 15 millioner kroner til å videreutvikle den nasjonale helseportalen, helsenorge.no, og 15 millioner kroner for å styrke standardiseringsarbeidet, forenkle skjemahåndtering og sette i verk sertifiseringsordninger.

50 millioner kroner til fastleger

50 millioner kroner skal brukes til flere allmennleger.

– Med samhandlingsreformen skal vi forebygge mer og behandle tidligere, for å bremse eller hindre at sykdom utvikler seg. Fastlegene har en nøkkelrolle i dette arbeidet. Regjeringen vil styrke fastlegeordningen med ytterligere 50 millioner kroner. Fra neste år vil det være 100 millioner kroner til å opprette flere legeårsverk i kommunene. Pengene skal også brukes til å finansiere nye oppgaver og økt aktivitet som følge av at ny fastlegeforskrift stiller økte kvalitetskrav, sier Støre.

Den nye fastlegeforskriften trer i kraft1. januar 2013. Forskriften er et viktig verktøy for å utvikle allmennlegetjenesten.

God prioritering

– Det er en riktig prioritering å styrke fastlegeordningen. I tillegg vil det være behov for å både øke grunnbemanningen og styrke kompetansen til de som jobber i kommunene i dag gjennom etter- og videreutdanning, sier Nord.

Hun mener det vil være naturlig at styrkingen blant helsearbeidere, utenom fastlegene, tas av de 5 milliarder kronene kommunene har fått i økte frie inntekter.

– Nøkkelen til en vellykket samhandlingsreform ligger i kommunene. Tilgang til helsearbeidere med riktig kompetanse er nødvendig, derfor er det også positivt at det er satt av midler i statsbudsjettet til etter- og videreutdanning særlig til de som er uten formell utdanning, legger hun til.

Riktig retning

– Styrkingen av kommuneøkonomien påvirker også samhandlingsreformen. Vi må se hele kommunens virkeområde i forhold til det som går til helsefremmende og forebyggende arbeid, sier Nord og legger til at 90 prosent av det forebyggende arbeidet foregår i andre sektorer i kommunene, fra oppvekst, som barnehage, skole og skolefritidsordning, kultur, og teknisk etat, gjennom arbeidet de gjør med blant annet idrettsanlegg og vann og avløp.

– For eksempel er det satt av 154 millioner kroner på barnehagesiden til rekruttering, forskning og kompetanseheving.

– Alt i alt er dette et budsjett i riktig retning som gir rom for satsing på alle disse ulike områdene, sier Nord.