JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Styrker samhandlingen

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til å gjennomføre samhandlingsreformen med 140 millioner kroner, til totalt 900 millioner kroner. Midlene skal brukes til en styrket fastlegeordning og bedre elektronisk samhandling.

2012100810554220131216202536

Samhandlingsreformen skal skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester og styrke helsetjenestene i kommunene der folk bor. Med disse midlene kan vi satse ytterligere på både fastleger og IKT, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Elektronisk samhandling

– Jeg kan ikke si hvorvidt 140 millioner kroner er tilstrekkelig for å dekke behovet for å styrke samhandlingsreformen, men at regjeringen har øremerket midler til IKT-satsing er meget viktig, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord.

Av de ekstra midlene til samhandlingsreformen er 90 millioner satt av til bedre elektronisk samhandling. Av disse vil 30 millioner kroner gå til å øke bruken av elektroniske meldinger.

– For å få i gang en god samhandling mellom kommune og stat, mellom kommuner og internt i kommunene er vi avhengig av god informasjonsflyt og trygg og forsvarlig kommunikasjon, fastslår Nord.

Ny elektronisk plattform

Det foreslås også 30 millioner kroner til ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet og Helfo. I tillegg foreslås 15 millioner kroner til å videreutvikle den nasjonale helseportalen, helsenorge.no, og 15 millioner kroner for å styrke standardiseringsarbeidet, forenkle skjemahåndtering og sette i verk sertifiseringsordninger.

50 millioner kroner til fastleger

50 millioner kroner skal brukes til flere allmennleger.

– Med samhandlingsreformen skal vi forebygge mer og behandle tidligere, for å bremse eller hindre at sykdom utvikler seg. Fastlegene har en nøkkelrolle i dette arbeidet. Regjeringen vil styrke fastlegeordningen med ytterligere 50 millioner kroner. Fra neste år vil det være 100 millioner kroner til å opprette flere legeårsverk i kommunene. Pengene skal også brukes til å finansiere nye oppgaver og økt aktivitet som følge av at ny fastlegeforskrift stiller økte kvalitetskrav, sier Støre.

Den nye fastlegeforskriften trer i kraft1. januar 2013. Forskriften er et viktig verktøy for å utvikle allmennlegetjenesten.

God prioritering

– Det er en riktig prioritering å styrke fastlegeordningen. I tillegg vil det være behov for å både øke grunnbemanningen og styrke kompetansen til de som jobber i kommunene i dag gjennom etter- og videreutdanning, sier Nord.

Hun mener det vil være naturlig at styrkingen blant helsearbeidere, utenom fastlegene, tas av de 5 milliarder kronene kommunene har fått i økte frie inntekter.

– Nøkkelen til en vellykket samhandlingsreform ligger i kommunene. Tilgang til helsearbeidere med riktig kompetanse er nødvendig, derfor er det også positivt at det er satt av midler i statsbudsjettet til etter- og videreutdanning særlig til de som er uten formell utdanning, legger hun til.

Riktig retning

– Styrkingen av kommuneøkonomien påvirker også samhandlingsreformen. Vi må se hele kommunens virkeområde i forhold til det som går til helsefremmende og forebyggende arbeid, sier Nord og legger til at 90 prosent av det forebyggende arbeidet foregår i andre sektorer i kommunene, fra oppvekst, som barnehage, skole og skolefritidsordning, kultur, og teknisk etat, gjennom arbeidet de gjør med blant annet idrettsanlegg og vann og avløp.

– For eksempel er det satt av 154 millioner kroner på barnehagesiden til rekruttering, forskning og kompetanseheving.

– Alt i alt er dette et budsjett i riktig retning som gir rom for satsing på alle disse ulike områdene, sier Nord.

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy