Ordfører: – Kommunereformen skaper a- og b-kommuner

SKEPTISK: Ordfører i Sandnes, Stanley Wirak, er åpen for debatt om kommunesammenslåing, men er skeptisk til en storkommune i Rogaland. Han ble ikke mer overbevist etter å ha sett hvilke oppgaver kommunene kan få.

SKEPTISK: Ordfører i Sandnes, Stanley Wirak, er åpen for debatt om kommunesammenslåing, men er skeptisk til en storkommune i Rogaland. Han ble ikke mer overbevist etter å ha sett hvilke oppgaver kommunene kan få.

Arbeiderpartiet

Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) slakter regjeringens forslag til hvilke oppgaver kommunene skal få etter kommunereformen.

2015032012000020150325081601

Han er ordfører i en kommune med drøyt 73.000 innbyggere. De siste årene har diskusjonene om en ny stor-kommune på Jæren, som både omfatter Stavanger og Sandnes, gått høylytt for seg. Ordfører i sistnevnte kommune, Stanley Wirak, har lenge vært skeptisk. Han ble ikke mer optimistisk etter at Jan Tore Sanner og Erna Solberg la fram stortingsmeldingen om hvilke oppgaver de nye storkommunene bør få.

– Hvis noe skulle gjøres, måtte det være å flytte oppgaver og makt fra Oslo til distriktene. Det ser jeg lite til i denne meldingen. Det eneste den gjør er å svekke fylkeskommunen, og styrke noen få storkommuner, mener Wirak.

– Å overføre makt fra departementene og direktoratene ser jeg ikke mye til i denne meldingen.

Frykter a- og b-kommuner

– Dette vil være den største samlede flyttingen av oppgaver til kommunene noensinne. Vi ønsker sterkere lokalsamfunn og kommuner med flere oppgaver som kan gi innbyggerne bedre tjenester. Innbyggerne får best hjelp når kommunene kan se helheten i behovet, sier Erna Solberg i en pressemelding.

Sandnes-ordføreren frykter imidlertid at en reform som gir store kommuner oppgaver fylkeskommunen tidligere hadde, vil skape a- og b-kommuner.

– Her i Rogaland vil en storkommune på Jæren ha 60 prosent av befolkningen. Da kan du like gjerne legge ned fylket. Makten blir flyttet til en storkommune.

Vil ha ansvar for barnevern

At regjeringen kaller det en demokratireform, syns han er misvisende.

– Jeg opplever at det er tomme ord, sier han.

Han savner at større oppgaver blir flyttet fra staten sentralt til distriktene. Wirak mener det ikke holder å utrede ansvarsforholdet mellom stat og kommune i forhold til barnevernstjenesten.

– Skulle denne stortingsmeldingen hatt noe for seg, måtte de grepet fatt i åpenbare ting, som for eksempel barnevern. Her i Sandnes hadde det vært mye enklere om vi fikk ansvaret for det, sier han.

– Åpner for privatisering

Wirak tror et ønske om å gjøre kommunene mer attraktive for konkurranseutsetting, kan være et motiv bak ønsket om storkommuner.

Det har også Fagforbundets leder Mette Nord anklaget regjeringen for. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner avviste det:

– Dette handler ikke om konkurranseutsetting eller privatisering, men om at kommunene må være robuste nok for dagens og framtidas oppgaver, med sterke fagmiljøer, sa han til Fagbladet.

I stortingsmeldingen vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet at blant annet følgende oppgaver overføres til kommunene:

• Tannhelsetjenesten

• Kommunene får større ansvar for rehabiliteringstjenester.

• En forsøksordning hvor driftsansvar for distriktpsykiatriske sentre overføres til kommuner med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet.

• Ansvar for basishjelpemidler kan overføres til større kommuner. Det skal foretas en gjennomgang av hele hjelpemiddelpolitikken og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune.

• Arbeids- og utdanningsreiser foreslås overført til kommunene fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er et transporttilbud som sikrer funksjonshemmede muligheter for yrkesdeltakelse.

• Barnevern: Ansvarsfordelingen mellom stat og kommune skal gjennomgås fram mot en egen proposisjon i 2017. Mulig forsøk med utvidet kommunalt barnevernsansvar fra 2016.

• Tingrettenes og Oslo byfogdembetes myndighet til å forestå vigsler overføres til kommunene. En høytidelig seremoni kan ivaretas ved å gi retningslinjer for innholdet og utførelsen av vigselen i kommunens regi.

• Det foreslås at ansvaret for finansieringen og forvaltningen av VTA (varig tilrettelagt arbeid) og VTO (enkeltplasser i ordinære virksomheter) utredes nærmere med sikte på at disse arbeidsmarkedstiltakene overføres til kommunene.

• Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmehaller kan overføres til kommunene.

• Ansvaret for videregående skoler kan bli overført fra fylkeskommunen til en stor kommune, men må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

• Overføring av fylkeskommunal kollektivtransport til kommuner vil være begrenset til de største kommunene. Forutsetter at kommunen har et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy