Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

– Intensjonen fra regjeringen er veldig god, og jeg forutsetter at kommunene følger opp slik at det opprettes de stillingene som det bevilges penger til, sier Mette Henriksen Aas som er leder for Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 205 millioner kroner neste år. Ifølge barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil dette gi rundt 270 stillinger i de kommunale barnevernstjenester. I tillegg blir fylkesnemndene styrket med 20 millioner kroner.

850 stillinger siden 2010

– Dette er den kraftigste styrkingen av kommunalt barnevern på 20 år, og regjeringen oppfølging av barnevernsløftet, sier statsråd Inga Marte Thorkildsen.

– Vårt fremste mål er å øke kapasiteten i det kommunale barnevernet der behovet er størst. Deler av bevilgningen skal også brukes til kompetansetiltak og et bedre tilsyn, sier Thorkildsen.

Neste år er det øremerket 205 millioner kroner, slik at samlet øremerking til kommunalt barnevern er på rundt 500 millioner kroner.

De nye stillingene kommer i tillegg til barnevernssatsingen fra de tre siste årene, og vil gi totalt 850 nye stillinger i det kommunale barnevernet, ifølge departementet.

– Les også: FO: Bra viderføring av barnevernsløftet

Kommunene må følge opp

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bad i slutten av september om en redegjørelse fra alle fylkesmenn i landet, etter mistanke om at kommuner har trikset med øremerkede midler til barnevernsstillinger.

Kommuner skal blant annet ha opprettet stillinger for å få midler fra staten, men samtidig fjernet like mange stillinger. Andre kommuner skal ha pålagt barnevernet ekstra oppgaver utover det som er lovpålagt.

Mette Henriksen Aas mener det er en forutsetning for å oppfylle målene i barnevernsløftet at kommunen bruker de øremerkede midlene slik det er ment.

– Målsettingen må være at barna får de samme mulighetene til en god og trygg oppvekst. Det betyr at vi må se hele barnet, noe som gjør det nødvendig å samarbeide på tvers av etatene. Regjeringens bevilgninger gjelder også kompetanse- og samhandlingstiltak, og de skal gi rom for å utvikle samarbeid mellom for eksempel barnevern og barnehager. Alle som har med barna å gjøre, må bidra på sine ulike felt i et tverrfaglig samarbeid til barnas beste, sier Henriksen Aas.

Bevilgningen i neste års statsbudsjett vil også gi rom for å etablere en utdanning for barnevernsledere på mastergradsnivå. Både Riksrevisjonen og Statens helsetilsyn har tidligere påpekt at det er nødvendig å styrke lederkompetansen i barnevernet.

Kortere saksbehandling

Bevilgningen i neste års statsbudsjett vil også gi rom for å etablere en utdanning for barnevernsledere på mastergradsnivå. Både Riksrevisjonen og Statens helsetilsyn har tidligere påpekt at det er nødvendig å styrke lederkompetansen i barnevernet.

For å få ned saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for barnevernssaker, foreslår regjeringen å øke bevilgningene med 20 millioner kroner.

Fylkesnemndene avgjør blant annet saker om tvang og saker om omsorgsovertakelse.

– I dag må flere barn vente i over fire måneder på at omsorgssituasjonen blir avklart. Det er avgjørende for rettssikkerheten og for et velfungerende barnevern at fylkesnemndene har tilstrekkelig kapasitet og arbeider effektivt, sier Thorkildsen.

– Dette handler om de aller mest sårbare barna, og det er svært viktig med kort, men trygg og forsvarlig saksbehandling, sier Mette Henriksen Aas.