Sikkerhetsnettmot traumer
– Gjennom informasjon og opplæring ønsker vi å forebygge ettervirkninger av dramatiske påkjenninger. Da er det viktig å ha et system som fanger opp ansatte, sier Thor Sundby.
per.flakstad@fagforbundet.no
Etter 34 år i ambulansetjenesten i Oslo, skjønner seksjonsleder Thor Sundby bedre enn de fleste betydningen av å følge opp sterke inntrykk og følelsesmessige opplevelser blant mennesker som arbeider i akuttjenesten.
Han har vært leder for EFOK (Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering) fra dag én, og er stolt av at metodikken er blitt et begrep blant akuttansatte i skandinavia.
Taushetsplikt
– Et støtteapparat basert på kollegahjelp er viktig for oss som jobber her. Vi utdanner våre egne til å hjelpe dem som trenger å bearbeide traumatiske opplevelser. Når det er våre egne som hjelper kolleger, er det ofte lettere å forstå hva den enkelte har opplevd, sier Thor Sundby.
EFOK-personell er underlagt streng taushetsplikt. Både utad og innad i gruppen.
– Hvis det ikke oppleves som helt trygt å fortelle om traumer du sliter med, ville kollegastøtten og arbeidet mistet mye av troverdigheten, mener han.
Rask oppfølging
Selv hadde Thor Sundby ferie 22. juli, men han reiste rett ned til ambulansebygget ved legevakten i Oslo da han hørte nyhetene om bomben i regjeringskvartalet.
– Slik er mentaliteten blant de ansatte i ambulanseavdelingen. Mange som hadde ferie eller fri bare kom og var klare til å gjøre en innsats, forteller han.
Ved siden av å organisere selve innsatsen, begynte Thor Sundby også med en gang å tenke på krisehåndteringen av de ansatte:
EFOK-kollega Helge Bærland og jeg begynte umiddelbart å planlegge hvordan vi skulle sørge for at alle involverte ble fulgt opp. Vi kartla alle som deltok, og alle måtte innom for en «utsjekk» og informasjon om hva som ville skje videre.
– Vi holdt på til langt på natt, og deretter fortsatte vi med oppfølging og planlegging av videre tiltak, forteller Sundby.
Mandag 25. juli ble alle som hadde vært involvert i de tragiske hendelsene samlet i grupper til teknisk gjennomgang. Tirsdag fikk de dele tanker og følelser etter den ekstreme opplevelsen.
EFOK har fulgt opp totalt 83 personer etter bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya. De har vært inne til samtale mellom én og fire ganger. 40 av dem har hatt individuelle samtaler, resten har foregått i gruppe.
Nesten ikke fravær
– I løpet av perioden etterpå har vi nesten ikke hatt fravær. Dette viser hvor viktig det er å følge opp personellet i etterkant, sier han.
– Mellom 35 og 40 av oss var til stede på blomsterseremonien utenfor rådhuset mandagen etterpå. På vei tilbake begynte noen å klappe, og plutselig sto mer enn hundre tusen mennesker og klappet for oss som en anerkjennelse av den jobben vi hadde gjort. Det var en utrolig sterk opplevelse, og denne anerkjennelsen og takknemligheten som folk viste den dagen, hjalp mange til å bearbeide følelsene sine etterpå, forteller Thor Sundby.