– Nav og arbeid har skilt lag

SAVNER ARBEID: A-en i NAV er underprioritert. Bare 3 prosent av brukernes kontakt med Nav involverer arbeidsgivere, kunne utvalgsleder Sigrun Vågeng fortelle areids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

SAVNER ARBEID: A-en i NAV er underprioritert. Bare 3 prosent av brukernes kontakt med Nav involverer arbeidsgivere, kunne utvalgsleder Sigrun Vågeng fortelle areids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Eirik Dahl Viggen

• Nav kan altfor lite om arbeidslivet.
• Nav-kontorene trenger bedre ledere.
• Nav må drive mer arbeidsformidling selv.

2015040912000020150409152117

Nav bruker altfor mye tid på å vurdere livsoppholdsytelser og altfor lite tid på å hjelpe folk inn i arbeid.

Sigrun Vågeng, utvalgsleder

solfrid.rod@lomedia.no

Dette er hovedkonklusjonene i Vågeng-utvalgets rapport, som torsdag ble overlevert arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

– Nav og arbeid har skilt lag

– Av sju millioner brukermøter handler bare tre prosent om kontakt med arbeidsgivere. Nav bruker altfor mye tid på å vurdere livsoppholdsytelser og altfor lite tid på å hjelpe folk inn i arbeid. Nav og arbeid har i altfor stor grad skilt lag, sa leder av ekspertutvalget, Sigrun Vågene, da hun presenterte utvalgets råd.

Som Nav-veileder må du vite hvordan arbeidsgivere tenker. Hvis Nav ikke blir bedre på dette, vil målet om flere i arbeid og færre på trygd aldri nås, fastslår Vågeng.

Arbeidslivsentrene inn i Nav

Et av utvalgets forslag er å hanke arbeidslivssentrene inn i Nav-strukturen. I dag ligger disse utenfor Nav og har 400 ansatte på 140 steder.

Hvis deres kompetanse kommer inn i Nav-kontorene, vil Nav bedre kunne hjelpe folk inn i arbeid, samtidig som Nav selv rykker nærmere arbeidslivet, mener Vågeng.

Må gjøre mer selv

Ekspertutvalget mener Nav-kontorene har blitt rene bestillerkontor i stedet for selv å drive arbeidsformidling. Det vil de ha slutt på.

Vågeng presiserer at hun ikke er motstander av private arbeidsformidlere, men at disse må komme i tillegg til Navs egen innsats.

– Nav bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesiell fagkompetanse, men det er jo ingen andre virksomheter som outsourcer sin strategiske kjernevirksomhet, sier Vågeng.

Nasjonal database

Nav bør få i oppdrag å sikre en nasjonal database med oversikt over stillingsmarkedet, anbefaler utvalget.

Denne databasen skal være tilgjengelig både for offentlige og private foretak.

Hvis regjeringen går inn for utvalgets forslag, vil det kreve store kompetanseløft. For eksempel mener utvalget at ansatte som utfører arbeidsevnevurdering skal være spesielt utdannet til dette.

Bedre ledelse

For å skaffe Nav bedre ledere bør departementet se til helse- og skolesektoren, foreslår Vågeng, og nevner rektorskolen som mulig inspirasjon.

Lederne på Nav-kontorene skal ikke bare bli bedre, de skal også få mer makt og større frihet, anbefaler utvalget.

Nav trenger mindre sentral styring og mer lokal ledelse, konkluderer utvalget.

– Det sier seg selv at det må være en viss styring i en organisasjon som er politisk styrt og har 18.000 ansatte. Men summen av dokumentasjons- og systemkrav er altfor store, det viser også Navs egen undersøkelse, sier Vågeng.

Må bli mer lærende

Det har liten verdi å dokumentere at det har funnet stede et møte med en bruker hvis man ikke spør om bruker fikk relevant hjelp, påpeker utvalgslederen.

Nav har altfor stor oppmerksomhet på eget system og er altfor lite opptatt av brukerne, av omverden og av innovasjon, påpeker utvalget. Vågeng etterlyser flere forsøksordninger og tettere kobling til forskningsmiljøene.

– Arbeid gir helse

– Sigrun Vågeng, noen vil si at nå blir arbeidslinja enda tøffere, og det blir enda vanskeligere for dem som står utenfor?

– Til det vil jeg si at for de aller fleste av oss så er arbeid noe som gir helse. Vi kan ikke snakke oss bort fra det. Jeg har vært i kontakt med mange brukere av Nav, og det alle sier er at de ønsker å bli sett, de ønsker å bidra, sier Vågeng.

Hun understreker at det alltid vil være en utsatt gruppe som ikke skal i arbeid. I stedet for at disse blir gående fra tiltak til tiltak i regi av Nav må Nav-kontoret og kommunen samarbeide om et varig tilbud tilpasset den enkelte, mener Vågeng.

Mange av Navs brukere snakker ikke norsk, og flere ansatte i Nav sier at det største hinderet for arbeid er språk. Da hjelper det vel ikke med arbeidsformidling?

– Nei, men det er jo ikke Navs ansvar å lære folk norsk. Nav må stille større krav til kommunene. Vi anbefaler å forbedre introduksjonsprogrammet, men språkopplæringen er det kommunene som har ansvar for, sier Vågeng.

– Krever mot

Utvalget problematiserer ikke partnerskapsmodellen, men legger til grunn at det er politisk flertall for at Nav fortsatt skal ha både kommunal og statlig linje. De regner med at det blir færre kommuner i framtida, og foreslår færre og større kontorer.

– Det er spennende og usminka forslag utvalget kommer med. Det krever mot å følge opp disse, det har regjeringen, fastslo arbeids- og sosialminister Robert Eriksson da han takket for rapporten.

Færre og større Nav-kontorer vil gi Nav mer slagkraft i arbeidet med å få folk inn i arbeid, mener han.

Små kontorer har en styrke i at de ofte har kapasitet til å følge opp bedre, men fagmiljøene blir mindre, og det er ugreit når unge med komplekse problemer møter naboen eller farens bestekompis som saksbehandler i små samfunn, mener Eriksson.

Må diskuteres med partene i arbeidslivet

Arbeidslivssentrene, som Vågeng vil flytte inn i de største Nav-kontorene i hvert fylke, er et resultat av IA-avtalen.

Organisatoriske endringer her må drøftes med partene i arbeidslivet. Sammen med dem må vi se på hvilke tiltak som trengs for å få flere i arbeid, sier Eriksson.

– Ingen betydning for mine brukere

– Forslagene kan sikkert hjelpe en del av dem som står relativt nært arbeidslivet. Sosialhjelpsmottakerne, som jeg jobber med, vil ikke merke noe til dette. De er ikke en gang i målgruppa for slike ekspertutvalg, sier Thore Saugerud, FO-tillitsvalgt på Nav Bjerke i Oslo.

Rus, sykdom, språkproblemer og manglende arbeidserfaring er blant forklaringene på at mange av dem Saugerud jobber med aldri vil komme dit at de er å anse som arbeidssøkere. Om han og kollegene lærer seg mer om hvordan arbeidsgivere tenker, har det liten verdi for dem, mener Saugerud.

Ikke enten eller

Han presiserere at han synes det er bra at det settes ned utvalg som gjennomgår Nav og ser på hvordan systemet fungerer. Han skulle bare ønske at også den kommunale delen av Nav fikk oppmerksomhet.

Selv om du jobber med en gruppe som står langt fra arbeidslivet, kan du kjenne igjen kritikken av manglende kunnskap om arbeidslivet i Nav generelt? Kan du skjønne at utvalget mener Nav bruker for mye tid på å vurdere livsoppholdsytelser og for lite tid på å hjelpe folk inn i arbeid?

– Jeg skjønner hva de sier. Men i hvert fall på større kontorer, som her hos oss, er det gjerne to saksbehandlere. Vi samarbeider. Jeg tar meg av livsopphold, mens en kollega fra den statlige delen tar seg av muligheter i arbeidslivet. Det er ikke slik at det ene utelukker det andre, mener Saugerud.

Allerede målt på arbeidslivskontakt

På Nav Harstad har det lenge vært økende krav til de ansattes kunnskap om og kontakt med arbeidslivet, forteller sosialkurator og FO-tillitsvalgt Tommy Ramsdal.

– En av måleindikatorene er antall bedriftskontakter. Skal vi folk i arbeid, må vi ha kontakt med det lokale næringslivet. Vi er på rett vei, samtidig som vi må huske på nyansene. En del av våre brukere er syke og trenger hjelpe til helt andre ting før vi kan begynne å tenke på å skaffe dem arbeid, fastslår Ramsdal.

Både Saugerud og Ramsdal presiserer at de ikke har lest rapporten fra ekspertutvalget.

Vi kommer med flere reaksjoner fra FO fredag morgen.

Ekspertutvalgets råd

Nav må rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver

Større lokal frihet til å tilpasse tjenester etter brukernes behov

Mindre styring og mer ledelse

Mer oppmerksomhet mot brukeren, mindre på systemet

Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne

MEST LEST:
Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Frøydis Falch Urbye

Da den helseansatte frarådet intervjuet, ble programleder Helene Sandvig opprørt

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

Leif Martin Kirknes

NHO sier nei til alle lønnstillegg i år

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Elise (26) får som renholder ofte spørsmål om hvorfor hun ikke vil begynne på «en ordentlig utdannelse»

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

Artem Merzlenko / Colourbox

Bruker utdatert datasystem: Nå får kommunenes 110-sentraler sjokkregning

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Kai Hovden

Nær tusen nattevakter har tapt pensjonsoppsparing etter tellefeil

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

Anita Arntzen

Syk i ferien? Her får Ove hjemmesykepleie på hytta

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy