Etterutdanning for personalgrupper i barnehagen

I løpet av barnehageåret 2010/2011 deltok 53 barnehageansatte i bydel Sagene i Oslo på etterutdanningskurset Assist. Hovedmålet med kurset er å heve kompetansen og motivasjonen til assistenter i barnehagen.

2011113009470020131214171953

Assist-kurset arrangeres av bydel Sagene, og gjennomføres av en arbeidsgruppe bestående av engasjerte enhets- og fagledere/styrere. Gjennom kurset får deltakerne månedlige forelesninger om et relevant tema, med påfølgende gruppeveiledninger og små individuelle oppgaver knyttet til undervisningstemaene.

Selv om assistentene er hovedmålgruppa, har bydelen prioritert å sende hele personalet på enkelte avdelinger på Assist-kurs. Forskning tyder på at det er større sjanse for at impulsene fra kurset får innvirkning på praksisen i barnehagen når flere har vært på kurs sammen.

Kurset er basert på en internasjonal modell for intern etterutdanning, med utspring i bydel Sagene. Modellen er videreutviklet i et samarbeid mellom høgskolene i Oslo og Gävle, samt barnehageledere i Amaroussion (Hellas), Milano (Italia), Motala og Tjörn (Sverige), Reykjavik (Island) og Sagene (Oslo).

Hovedtemaet på årets Assist-kurs var «Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen». I evalueringen av årets kurs svarer 65 prosent at de alt i alt har hatt stort eller veldig stort utbytte av kurset. Mer konkret svarer en like høy andel at kurset har bidratt til en endring av evnen til å reflektere over egen og andres praksis. I den forbindelsen trekkes særlig veiledningen i grupper fram som en arena som stimulerer til refleksjon og læring.

Nærmere 60 prosent svarer at de opplever at kurset har bidratt mye eller veldig mye til en endring av måten de kommuniserer med barn på, samt måten de tilrettelegger for språklige aktiviteter for og med barn. Dette er positive resultater både i lys av målene for kurset, og i forhold til regjeringens strategi for kompetanseheving i barnehagen.

Rapporten «Alle teller mer», som i 2009 evaluerte iverksettelsen av rammeplanen i landets barnehager, tar blant annet opp en omfattende og ukritisk bruk av språklige kartleggingsverktøy i barnehagene. I så måte er det viktig at personalet i barnehagen er i stand til å reflektere kritisk over egen praksis, eksempelvis i møte med barnehageeiere som gir pålegg om språkkartlegging av alle barn i barnehagen.

81 prosent av kursdeltakerne på årets kurs svarer at kurset har økt deres arbeidsmotivasjon – litt eller mye. Sannsynligvis har vi her å gjøre med en økning i det Willy Haukedal omtaler som den indre, ikke instrumentelle motivasjonen, som kan ha betydning for kvaliteten på arbeidet i barnehagen.

Stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen understreker betydningen av et kompetent barnehagepersonale. Tilrettelegging for kompetanseutvikling er en kjerneoppgave for barnehageledelse og -eiere. Kvalitetsmeldingen tyder på at vi er et stykke på vei, men mye står igjen. I lys av dette vil jeg derfor oppfordre tillitsvalgte til å kreve at barnehageledelse og -eiere tar nødvendige grep for å sikre en kompetanseheving i barnehagen som både tar hensyn til personalets og organisasjonens behov på kort og lang sikt. Assist-modellen har vist seg å være en svært hensiktsmessig måte å drive systematisk etterutdanning på, både nasjonalt og internasjonalt.

Kvalitetsmeldingen nevner spesielt behovet for kompetanseheving blant ufaglærte assistenter. Er det slik at når vi har fått full førskolelærerdekning i Norge, så vil regjeringen heve det formelle kravet til ufaglærte assistenters kompetanse i barnehagen?

Assist-kurset er ikke studiepoeng-givende, men er likefullt svært lærerikt, og kan gi fortrinn i forbindelse med for eksempel lønnsforhandlinger. Dersom assistenter er interessert i studiepoeng-givende kurs, tilbyr enkelte høgskoler dette for assistenter.

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har vi flere års erfaring med å tilby Kompass, som kan minne om Assist, men all undervisning og veiledning gis da av undervisnings- og forskningspersonalet ved førskolelærerutdanningen på HiOA. Mange tidligere Kompass-studenter har i ettertid tatt førskolelærerutdanning på deltid.

Som kjent har vi en altfor stor andel pedagogiske ledere på dispensasjon i Norge. I 2008 utgjorde dette 13,2 prosent av det totale antallet pedagogiske ledere. For mange assistenter og barne- og ungdomsarbeidere kan etterutdanningskurs virke motiverende med henblikk på å utdanne seg til førskolelærer.

I evalueringen av årets Assist-kurs svarte hele 41 prosent av dem som ikke allerede er førskolelærere, at kurset hadde økt deres motivasjon litt, mye eller veldig mye til å utdanne seg til førskolelærer. Ut fra det store behovet vi har for flere førskolelærere her i landet, er det gledelige tall. Som førskolelærerutdanner kan jeg ikke få oppfordret dem – og alle andre med en førskolelærerdrøm – sterkt nok til å starte på førskolelærerutdanningen.

Litteraturliste:

Eriksen, E.A., Björklund, E., m.fl. (2010): The ASSIST Model and Course Plan

Gottvasli, K.(2004): Et kompetent barnehagepersonale. Om personal- og kompetanseutvikling i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Grannäs, J., Nordqvist, I., & Björklund (2010): Report Work Package 4. Test evaluation and finalizing training program.

Haukedal, Willy (2008): Arbeidsmotivasjon i estetisk perspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 3, 2008, side 258-264.

Kunnskapsdepartementet (2007): Kompetanse I barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007-2010.

Kunnskapsdepartementet (2008-2009): Kvalitet i barnehagen. St.meld. nr. 41.

Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L. R., Jansen, T.T., Nordtømme., Tholin K. R. (2009): Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Rapport 1/2009. Høgskolen i Vestfold.

MEST LEST:
God stemning mellom Mette Nord og Tor Arne Gangsø som hilser på korrekt koronavis. Men forhandlingene i kommuneoppgjøret blir krevende. Rettigheter for mer heltid er et av de viktigste kravene fra Fagforbundet og LO Kommune.

God stemning mellom Mette Nord og Tor Arne Gangsø som hilser på korrekt koronavis. Men forhandlingene i kommuneoppgjøret blir krevende. Rettigheter for mer heltid er et av de viktigste kravene fra Fagforbundet og LO Kommune.

Per Flakstad

Lønnsforhandlingene er i gang: Her finner du alle kravene fra LO

Colourbox.com

Disse skal få ny lønn nå: Lønnsforhandlingene for 190.000 ansatte i kommunene er i gang

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy