Monica Schanche, Fagbladet

monica.schanche@fagforbundet.no

Fagforbundet har nær 50.000 medlemmer med høyere utdanning. Det er om lag en firedel av forbundets yrkesaktive medlemmer. På forbundets organisasjonsområde er det stor vekst på høgskolenivå innenfor økonomi, administrasjon og ingeniørfag.

Organiserer studenter

– Høgskolegruppene organiserer seg tidlig. Derfor er det viktig for oss å nå studentene, sier rådgiver Marit Wahlstedt.

På en IKT-konferanse i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik i oktober var 40 av 80 deltakere studenter.

– Vi ønsker å vise at vi organiserer bredt, og at vi er et relevant fagforbund for dem, sier Wahlstedt.

Fagforbundet samarbeider nært med ulike høgskoler og universitet for å holde seg orientert og utvikle yrkes- og studie­tilbud for å møte nye kompetansekrav.

Yrkestilbud til alle

Wahlstedt understreker at forbundets satsing på studenter og arbeidstakere med høyere utdanning ikke står i motsetning til satsingen på andre medlemsgrupper.

– Det er behov for folk med alle typer utdanning og realkompetanse. Vi er også opptatt av å utvikle utdanningsløp som gjør at medlemmer som allerede er i arbeid, står trygt i jobben.

Samtidig er det viktig å være med og forme utdanningene slik at de er tilpasset offentlig sektor. Det er der veksten er størst, og det er der mange av dem som er studenter i dag vil få sin framtidige arbeidsplass.

Egen master

Forbundet har satset millionbeløp på å utvikle en egen master i kommuneøkonomi i samarbeid med Høgskolen i Hedmark i to varianter. Den ene gir 120 studiepoeng, den andre gir 90. Utdanningen er erfaringsbasert, det vil si at erfaringene fra yrket trekkes inn i studiet og deltakerne får godkjent sin realkompetanse som et av studieårene.

– Det første masterkullet avlegger eksamen til våren. Flere kull er på vei, og studiet er snart selvfinansierende, opplyser Wahlstedt.

Studietilbud til yrkesaktive

Fagforbundet har også utviklet en økonomi-utdanning med 15 studiepoeng for ikke-økonomer, i første omgang rettet mot ansatte innenfor helsesektoren.

Innenfor administrative fag har forbundet tatt initiativ til flere studier. I høst startet et samlingsbasert studium i coaching og veiledning i samarbeid med Fagakademiet myntet på ansatte i Nav, service-kontor og andre med veiledningsoppgaver.

Forbundets faggruppe for personal­medarbeidere har tatt initiativ til en egen behovsundersøkelse blant medlemmene og gitt viktige innspill til innholdet i studiet Personalledelse som nylig startet på Høgskolen i Hedmark.

Behovet for høyt utdannede øker kraftig

Administrasjon og økonomi topper listen over høyere utdanning som blir mest etterspurt i framtida, viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

– Industrisektoren blir mindre, servicesektoren øker. Og veksten kommer i offentlig sektor, sa forsker Marit Linnea Gjelsvik fra Statistisk sentralbyrå (SSB) da hun innledet om framtidas arbeidsmarked på Seksjon kontor og administrasjons ledersamling nylig.

Endret etterspørsel

En framskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft som SSB-forskeren har gjennomført, viser sterk økning i behovet etter dem med høy utdanning. Høgskoleutdannede er den gruppen som lettest får jobb i årene fram til 2030. Det blir vanskeligere å finne arbeid om du bare har grunnutdanning.

Dårligere jobbutsikter er det også om du dropper ut av videregående, eller tar studiespesialiserende allmennfag, uten å gå videre. Men yrkesutdan­ninger og fagskoler blir høyere vurdert.

– Den som tar et yrkesfag, blir sett på som spesialist på sitt område, og er etterspurt, understreker forskeren fra SSB.

Behovet for dem som går ut med økonomi og administrasjon fra videre­gående skole blir mindre, mens etterspørselen øker formidabelt på bachelornivå. SSB-forskeren spår en fordobling, det vil si en økning på nesten 100.000 personer fra 2006 til 2030.

Også masterutdannede innenfor disse fagene blir mer etterspurt. Ifølge SSB kan behovet for master-utdannede øke med 16.000 fram til 2030.

Gjelsvik regner med noe økt ledighet for dem med lavest utdanning. Det er også i denne gruppen vi finner de fleste «motløse arbeidere» – de som gir opp å søke jobb i det hele tatt.

– Det offentlige etterspør mye spesialisert arbeidskraft. Utviklingen i sysselsettingen preges av oppgradering av kompetansen, sier Marit Linnea Gjelsvik.