–⁠ Like viktig å forebygge som å behandle

– Kommunene kommer til å møte mange utfordringer når de får et større ansvar for innbyggerne før, i stedet for og etter sykehusopphold. Det blir viktig å tenke helhet i tilbudet. Å forebygge sykdom blir en sentral oppgave ved siden av å ha et behandlingstilbud, sier Ingvild Belck-Olsen.

Hun leder et interkommunalt prosjekt i Follo der kommunene har gått sammen om å finne løsninger på de utfordringene samhandlingsreformen gir dem.

– Det viktigste blir å tilrettelegge tilbudene slik at pasientene får best mulig tjenester også når kommunene overtar ansvaret, sier Belck-Olsen.

Må heve kompetansen

Anita Lorentzen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Ski, og hun sitter i prosjektgruppa. Hun understreker at samhandlingsreformen kommer til å kreve at kommunene gir de ansatte tilbud om å heve kompetansen sin.

– Verken sykehjem eller hjemmetjeneste kommer til å være uberørt av reformen, og helsefagarbeidere må få oppgradert kunnskapen sin for å møte nye utfordringer. Kanskje kan det også bli nødvendig å se på deler av innholdet i helsefagutdanningen, sier hun.

– I tillegg blir det viktig å se på grunnbemanning og stillingsstørrelser. Skal kommunene klare å rekruttere nye medarbeidere med riktig kompetanse, og videreutdanne sine egne ansatte, blir det også viktig å tilby dem attraktive stillinger. De må også gi en økonomisk uttelling til dem som ønsker å bruke tid og krefter på å skaffe seg den kunnskapen som kommunene trenger, mener Anita Lorentzen.

Frisklivsarbeid

I månedsskiftet oktober–november la prosjektgruppa fram en delrapport som an­befaler at Follo etablerer lokalmedisinsk senter i regionen. I tillegg mener prosjektgruppa at hver kommune bør ha minst én frisklivskoordinator og en frisklivssentral.

I tillegg bør det etableres en frisklivsklinikk i tilknytning til lokalmedisinsk senter.

– Frisklivssentraler, der mennesker kan få veiledning og råd i forhold til levevaner og livsstil, er et lavterskeltilbud som har doku­mentert effekt. Dette kan kombineres med en frisklivsklinikk som kan diagnostisere

og behandle mennesker med blant annet kroniske smerteplager, sier Ingvild Belck-Olsen.

– Denne reformen står på to ben. Hvis vi ikke klarer å utsette og begrense sykdom gjennom forebygging, vil det bli svært van­skelig å lykkes, fortsetter hun.

Skynde seg langsomt

– Prosjektgruppa foreslår en utredningsperiode på ett år. Siden dette er en reform som berører nesten alle ansatte i helsesektoren, er det viktig å forankre alle beslutninger og vedtak både politisk og administrativt. Derfor mener vi det er riktig å skynde seg langsomt, sier Belck-Olsen.

Selv om reformen trer i kraft fra 1. januar, er det ikke slik at pasienter ikke blir fulgt opp i kommunene som ikke har rukket å etablere et tilbud til dem. Men kommunene får et finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus. Døgnsatsen er satt til 4000 kroner. Samhandlingsreformen er i utgangspunktet fullfinansiert, så kommunene kan betale med penger de får fra staten.

– Summen skal gå i null. Derfor har kommunene fortsatt tid til å bygge opp et godt tilbud slik at pasienter får de tjenestene de skal ha, sier Belck-Olsen.

Pengene fra staten er overført fra helseforetakene, og meningen er at kommunene mer og mer skal bruke dem til å finansiere egne tilbud og i stadig mindre grad betale for oppfølging andre steder, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Fra 1. januar innføres det en plikt til kommunal medfinansiering av sykehusbehandling. Det skal imidlertid ikke betales for kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandling med bestemte, kostbare legemidler. Finansieringsplikten gjelder heller ikke innenfor psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner.

I statsbudsjettet for 2012 er det satt av fem milliarder kroner som frie midler til kommunene for å dekke denne finansieringsplikten.

Fra 1. januar får kommunene betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Betalingssatsen er 4000 kroner pr. døgn. Betalingsplikten gjelder ikke pasienter innenfor psykisk helsevern, rusbehandling og private opptreningsinstitusjoner.

Fra 2016 får kommunene en plikt til å ha et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. I første omgang gjelder dette somatikk, men det skal etter hvert vurderes om døgntilbudet om øyeblikkelig hjelp også skal omfatte psykisk helse og rus.

Plikten til å tilby døgnopphold skal fullfinansieres ved at penger gradvis overføres fra de regionale helseforetakene fra 2012 til 2015.