SIMEN AKER GRIMSRUD

– Situasjonen er tøff, sier Daniel Byron.

Vi treffer 20-åringen på gata i Dublin. Han har akkurat begynt på college, og har fire år igjen av utdanningen sin. Daniel trenger ikke gå på desperat jobbjakt for å få råd til husleia – ennå.

– Heldigvis har mange av oss mulighet til å studere. Dessuten jobber jeg ved siden av studiene, i en butikk på flyplassen, forteller han.

Frykter langvarig ledighet

Men alle er ikke like privilegerte som Daniel Byron. Mange av EU-landene sliter med høy ungdomsarbeidsløshet, og Irland er blant dem som er dårligst stilt, med en ungdomsledighet på 28,9 prosent. Det er bare Spania, Hellas, Slovakia, Latvia og Litauen som har høyere arbeidsløshet blant ungdom.

I Irland er mange bekymret for de unges framtid. Cliodhna McNamara jobber på forbundskontoret til Civil Service and Public Union (CPSU), og har ansvaret for ungdomskomiteen. Hun kaller dagens unge «the lost generation».

– De kommer ikke inn på arbeidsmarkedet. Jeg frykter at mangelen på arbeidserfaring vil føre ungdom ut i langvarig arbeidsløshet. De vil nok slite også etter at økonomien kommer på fote igjen, er McNamaras dystre spådom.

Vil jobbe gratis

Hun forteller om ungdommer som er despe­rate etter å skaffe seg arbeidserfaring. Nærmest for enhver pris.

– Mange er forberedt på å jobbe gratis for å fylle cv-en mens de får arbeidsløshetstrygd. Det fins noen praksismuligheter, men det er dessverre for få muligheter til å skaffe seg erfaring, forteller ungdomslederen.

I dag er det arbeidsgivers marked. De kan plukke ut de beste kandidatene fra tjukke søknadsbunker. Dermed øker også kravene til søkerne.

Dramatisk endring etter finanskrisa

McNamara kan fortelle om en helt annen situasjon i årene før finanskrisa og økonomiske nedgangstider feide inn over den vestlige verden. Irland var et velstående land, med en ung, høyt utdannet befolkning. Avisspaltene var fulle av jobbannonser. I 2008 snudde alt. Arbeidsløsheten blant de unge er tredoblet.

– For noen år siden var unge mennesker med høyere utdanning nærmest garantert jobb, og de endte gjerne opp med høytlønte jobber. Det fantes også attraktive jobber og praksismuligheter for unge folk uten høyere utdanning. Endringen de siste årene har vært dramatisk, sier hun.

Hvilke sosiale følger den høye arbeidsløsheten vil få for Irland, er ikke McNamara sikker på.

– Vil det føre til mer kriminalitet? Vi vet ikke ennå. Men vi kan ikke utelukke at det skjer. Det kan også få helsemessige konsekvenser for de unge.

50.000 emigrerer

Det er anslått at så mange som 50.000 unge irer vil emigrere i løpet av 2011; mange av dem har høyere utdanning.

– Masseemigrasjon er den største enkeltutfordringen Irland står overfor i dag. Vi må prioritere tiltak som får unge mennesker til å bli her, og gi dem assistanse til å finne arbeid, fastslår McNamara.

Daniel Byron kjenner flere som har reist til utlandet for å få jobb.

– Men jeg tror de kommer tilbake igjen. Planen til dem jeg har snakket med, er å skaffe seg arbeidserfaring de kan bruke når de kommer hjem, forteller Byron.

– Vil du vurdere å dra selv?

– Nei, jeg håper og tror at økonomien har bedret seg når jeg er ferdig utdannet. Jeg er ikke redd for å bli arbeidsløs, sier økonomistudenten.

Reagerer med apati

Majoriteten av de unge irene ender opp i engelskspråklige land utenfor EU, som Canada og Australia. McNamara mener at myndighetene må legge bedre til rette for emigrantene.

– Myndighetene bør utvikle et system som kan hjelpe våre unge landsmenn mens de er i utlandet. Det er viktig at de er klar over mulighetene og utfordringene ved å emigrere til forskjellige deler av verden, fortsetter hun.

– Hvordan reagerer folk i Irland på at ungdommer blir tvunget til å dra fra landet for å finne jobb?

– Mange reagerer med en viss apati: «Vi har vært der før.» Men tidligere har folk kommet tilbake etter noen år. Vår bekymring er at de ikke vil gjøre det denne gangen.

– Og det er alvorlig. Vi trenger dem her, sier McNamara.