Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

”Stoltenberg og Co, ta til vett. La barna bli!”, sa parolen markeringen samlet seg bak. Det var Støttegruppa for Yalda, Antirasistisk Senter, Noas, Foreningen av Tolvte januar og Støtteforeningen til Nathan som krevde medmenneskelighet og opphold for de 450 barna som har ventet på opphold i årevis.

Også asylsøkere elsker barna sine

Blant appellantene var Britt Ås, fylkesleder i Fagforbundet Troms og medlem av støttegruppa for Yalda.

– Ungene er de største ofrene for myndighetenes strenge asylpolitikk. Politikken rammer de aller mest sårbare i samfunnet vårt, mener hun.

Britt Ås krever at regjeringen den 13. november, ved sluttbehandlingen av stortingsmeldingen Barn på flukt, må la barna få bli.

– Barna har bodd her hele eller store deler av livene sine. De snakker kav bergensk eller nordlending og kjenner ikke noe annet land. Det er totalt uforståelig at politikerne ikke snakker utlendingsmyndighetene til fornuft.

Hun reagerer når Utlendingsnemnda kriminaliserer Yalda-familiens omgjøringsanmodning.

– Jeg vil spørre Utlendingsnemnda om ikke foreldrene til disse barna gjør akkurat det samme som alle foreldre ville gjort. Jeg ville sendt en omgjøringsanmodning på avslaget om opphold. Det ville sikkert også menneskene bak Utlendingsnemnda. De elsker barna sine like høyt som du og jeg.

Målet er å skremme

Foreningen av tolvte januar ble stiftet den dagen Maria Amelie ble arrestert på Nansenskolen i Lillehammer.

– Regjeringens asylpolitikk har som mål å skremme asylsøkerne: Midt på natta kommer politiet og dundrer på døra. Så setter de håndjern på mamma og pappa, alt i det såkalt gode, innvandringsregulerende hensyns tjeneste, erklærer Jon-Øivind Storaker, fra Foreningen av tolvte januar.

Selv når alvorlige oversettelsesfeil blir avdekket, fortsetter den feilaktige informasjonen å bli brukt til asylsøkerens ugunst, forteller han. Storaker er likevel optimistisk på vegne av det brede engasjementet for barn på flukt.

I Tromsø samlet støttegruppa, med hjelp av Høyre-ordføreren, inn 100.000 kroner til Yalda på et blunk. I Bergen har hele bystyret stilt seg bak Nathan. I Nittedal gir ikke lokalsamfunnet opp Thien Thi Vo, selv om Politiets Utlendingsenhet har transportert hennes lille familie til Trandum Utlendingsinternat. På Nesodden har støttegruppa for kirkeasylanten Nadeem Dar vært aktive i ti år.

– Barn skal ikke lide for voksnes beslutninger, fastslår Storaker.

For harde i klypa

Nestleder i AUF, Åsmund Aukrust, fikk applaus under appellen når han mente at Norge burde bli hjemmet til flere flyktninger enn i dag.

– Norge er et rikt og privilegert land. Om ikke vi kan ta imot flyktninger, hvem skal gjøre det da? Vi vil sende et klart signal i forkant av den nye flyktningmeldingen: Det er på tide å slutte å være så hard i klypa.

Et helt liv på eksistensminimum

En person som har viet hele sitt voksne liv til flyktninger er Jon Ole Martinsen, kommunikasjonsansvarlig i Noas. Han påpeker at flukt først og fremst handler om tap, ikke om å få noe.

– Flyktningene mister sine foreldre, besteforeldre, bestevenner, onkler og tanter. Det må vi ikke glemme. Noen av disse barna har bodd i Norge i ti år – et helt liv på eksistensminimum. De har grunn til å frykte landene myndighetene ønsker de skal returnere til.

Han mener myndighetene er hykleriske.

– Ofte står det i vedtak fra Utlendingsnemnda at foreldrene skyver barna foran seg når de søker om opphold. Men jeg vil påstå at det er politikerne som skyver barna foran seg.

Vi vet at flere av barna lider av psykiske lidelser og angst. Barn skal ikke ha slike problemer.

Stolt over sivil ulydighet

Leder av partiet Rødt, Bjørnar Moxnes, frykter at de rød-grønne bidrar til høyredreining.

– For hvert skritt regjeringen strammer inn asylpolitikken, tar de et skritt til høyre og et skritt nærmere Fremskrittspartiet. Frp kan i neste omgang kreve at barna skal behandles enda mer brutalt. Slik flyttes politikken skritt for skritt.

Moxnes mener det er flaut med FNs kritikk av norsk behandling av barn på flukt.

– Ifølge FN er behandlinga av asylbarna det klareste bruddet på FNs barnekonvensjon noen norsk regjering har stått for.

Han fremhever likevel at han var stolt over å være norsk når han hører om lokalsamfunn som slår ring om dem som behøver hjelp.

– Asylpolitikken er blitt såpass inhuman at lokalsamfunn over hele landet tyr til sivil ulydighet. Vi må få en slutt på tidsbegrenset, midlertidig opphold. Disse barna skal få opphold, og mer trenger vi ikke si om den saken, påpeker han.

– De er barn, ikke asylbarn

Kirkens bymisjon driver Helsesenter for papirløse migranter. Her møter de stadig barn som er sterkt påvirket av foreldrenes bekymring for framtiden.

– Ved å beskrive barna som asylbarn, har vi allerede nedskrevet deres verdi som barn. De beskrives slik at folk får inntrykk av at vi ikke skal sørge like godt for disse som for andre barn, våre egne barn, påpeker Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens bymisjon.

Stålsett mener at barn på flukt må bli ønsket velkommen til et Norge med solide humanitære verdier.

Ingen kompromisser om barna

Marianne Borgen, gruppeleder for Oslo SV, har engasjert seg for barns rettigheter i en årrekke.

– Disse barna opplever de groveste brudd på deres rettigheter. Stortinget har vedtatt at FNs barnekonvensjon skal gjelde her til lands. Likevel bryter vi prinsippet om barns beste gang på gang. Du trenger ikke være psykolog for å forstå at det er en belastning for barna å måtte vente i år etter år for å få avklart deres situasjon.

Borgen mener vi aldri må kompromisse med barns rettigheter.

– Barns beste er vårt alles ansvar. Vi kommer aldri til å gi oss, forkynner hun.

Avgjørende måned for barn på flukt

Den 13. november legger regjeringen fram den endelige versjonen av stortingsmeldingen Barn på flukt. Det knytte seg stor spenning til denne. Den 19. november behandler høyesterett to prinsipielle saker om barns beste.