JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tunisierne venter på rettferdighet fire år etter revolusjonen

HER STARTET REVOLUSJONEN: I gruveområdet Gafsa sør i Tunisia. Staten suger ut naturressursene, og gir knapt noe tilbake til lokalsamfunnet. Den fagorganiserte miljøaktivisten Abdessalam al-Zaybi forteller om hvordan den innbringende fosfatproduksjonen i Tunisia forurenser naturen og fører til sykdom. Her sammen med datteren Ulla (8).

HER STARTET REVOLUSJONEN: I gruveområdet Gafsa sør i Tunisia. Staten suger ut naturressursene, og gir knapt noe tilbake til lokalsamfunnet. Den fagorganiserte miljøaktivisten Abdessalam al-Zaybi forteller om hvordan den innbringende fosfatproduksjonen i Tunisia forurenser naturen og fører til sykdom. Her sammen med datteren Ulla (8).

Yngvil Mortensen


2015032012000020230821171436

yngvil@lomedia.no

Tunisia har utvilsomt greid seg best av de arabiske landene som gjorde opprør mot diktatorene. En skjør demokratiseringsprosess er i gang, og det har vært relativt lite voldshandlinger etter at landets diktator gjennom 23 år, Zine al-Abdin Ben Ali, flyktet landet. De største angrepene har vært rettet mot sikkerhetsstyrkene, men det har vært angrep også mot politiske aktivister og fagbevegelsen. Så kom angrepet på et museum i slutten av mars. 19 mennesker ble drept. Den islamske stat har påtatt seg ansvaret for drapene.

LES OGSÅ: DET VONDE OPPGJØRET MED DIKTATURET

Inntil 3000 unge tunisiere har reist østover for å slutte seg til IS-styrker i Syria og Irak. Det er gode vilkår for ekstremister i Tunisia. De sentrale og sørlige områdene i landet er blitt systematisk underutviklet av myndighetene i alle år. Det er her den største fattigdommen er.

Det var også her revolusjonen egentlig startet, i gruveområdet Gafsa, i et opprør ledet av en lokal fagforeningsleder i 2008. Lite er endret siden den gang. Folk er like fattige, og arbeidsledigheten øker.

Innbringende fosfat

Fint støv fyker med vinden som nesten alltid blåser her, iskald om vinteren, som å være i en brennhet hårføner om sommeren. Støvet klistrer seg til ansiktet, øynene, man puster det inn. Og det er gift i det. Gafsa sør i Tunisia er kjernen i fosfatindustrien. Fosfat er en av landets viktigste eksportvarer og brukes i produksjonen av kunstgjødsel, kosmetikk, vaskemidler, vin, og maling.

Her har folk hjemmene sine ved siden av gigantiske slagghauger som ligger igjen etter at fjellene er sprengt i filler. De bor midt mellom fabrikkene inne i byen. Barna bruker slagghaugene som lekeplass.

Abdessalam al-Zaybi rusler langs en nedslitt jernbanelinje sammen med datteren Ulla (8). Hun ser verden gjennom farens videokamera mens hun går mot den kraftige vinden. Læreren, fagforeningsaktivisten og miljøverneren sprer kunnskap til sine medborgere om årsakene til den hyppige forekomsten av sykdommer som kreft, beinskjørhet, og luftveissykdommer i området. En gruppe uavhengige leger hevder i en rapport at det er en tydelig sammenheng mellom sykdommene og utvinningen av det innbringende fosfatet. Myndighetene har så langt ignorert forskningen.

De sprenger på overflaten, og bruker langt større mengder sprengstoff enn anbefalt for å få ut som mye som mulig på kortest mulig tid. Når råmaterialet renses med vann, slippes vannet urenset ut i naturen med alle avfallsstoffene - kvikksølv, uran, bly, kobber, opplyser en velinformert kilde som ønsker å være anonym. Dette finner veien ned i grunnvannet,

Glemmer folket

– Folk har rettigheter og de må kreve sin rett, sier al-Zaybi, som driver organisasjonen Håp for miljøet. Også han bor midt i det.

– Våre liv er viktigere enn deres profitt, sier han, men tilstanden til infrastrukturen og helsevesenet i gruvesamfunnene i de indre regionene sør i landet tyder på at myndighetene tenker stikk motsatt. Det rundt 100 år gamle statseide selskapet Gafsa Fosfat gikk med enorme overskudd da fosfatprisene var på sitt høyeste i årene før revolusjonen i 2011. Men knapt noe av overskuddet blir investert der folk risikerer helsa i utvinningen.

Vi kontakter selskapet for å spørre hva omfanget av forurensningen er og om hvordan den påvirker mennesker og natur. De svarer ikke.

Flere ganger om dagen ljomer alarmen høyt gjennom byen, når arbeiderne skal av og på skift. Det jobbes døgnet rundt.

Opprør i Gafsa

– Under diktaturet brydde ikke myndighetene seg om oss i gruvedistriktene. Vi kunne snakke friere enn i resten av landet. Det eneste viktige for dem var at fosfatutvinningen pågikk uavbrutt og pengene kom inn, sier Tafahum Shimi, også hun lærer og frivillig i Håp for miljøet.

Så fikk folk nok av elendige leveforhold og korrupte ansettelsesprosesser i Gafsa Fosfat. I 2008 fikk den lokale fagforeningslederen Adnan al-Hajji med seg gruvearbeiderne. De la ned arbeidet og stanset produksjonen. Da reagerte regimet. Opprøret var fredelig, men regimet svarte med vold og drepte fire arbeidsledige ungdommer. Al-Hajji ble etter anke dømt til åtte års fengsel, men løslatt året før revolusjonen.

Opprøret i gruveområdet var trolig begynnelsen på slutten til Ben Alis diktatur.

Diktatoren må gå!

Politiets trakassering og hån av innbyggerne fortsatte, korrupsjonen fortsatte. Etter selvmordet til den unge grønnsaksselgeren Mohammed Bouazizi i Gafsas nabofylke i desember 2010, rant det over for folk. Over hele landet var lokale og regionale fagforeningsaktivister i forskjellige LO-forbund med på å organisere masseprotestene mot regimet.

I hovedstaden Tunis møter vi Hussein Abbasi som leder Tunisias svar på LO med 750 000 medlemmer. Han ble valgt til leder etter diktatorens fall. Sigarettrøyken ligger tjukk i kontoret hans i hovedkvarteret. Den ene av de to kraftige livvaktene fra politiet sitter ved døra. Utenfor står en bulkete politibil, og gata er sperret av i begge retninger med spinkle jernstenger. Det har vært flere væpnede angrep mot LO. Ingen er tatt.

Tunisisk LO under diktaturet

Vi spør Abbasi om hvordan forholdet var mellom LOs toppledelse og president Ben Ali.

– Det gikk opp og ned, som flo og fjære. Det var perioder der uenighetene økte. Men Ben Alis jerngrep om folket og samfunnet, gjorde at ledelsen ikke lagde store bølger.

At Abbasis forgjenger på 1990-tallet gikk offentlig ut og støttet Ben Ali i to presidentkampanjer, er en pekepinn på hvor nært forholdet var mellom toppledelsen og diktaturet i perioder. Men mange forbund var langt modigere i kravet om politisk endring enn LO-toppledelsen, for eksempel forbundene som organiserer lærere, ingeniører, leger, andre helsearbeidere, universitetsprofessorer, og postarbeidere. Aktivistene på bakken ventet ikke på ordre fra LO-ledelsen. Toppene sluttet seg til opprøret først da det hadde vart to uker.

– Vi reddet Tunisia, sier LO-leder Hussein al-Abbasi ubeskjedent.

Analytikere gir ham langt på vei rett. Uten fagbevegelsen som mekler mellom de politiske partiene er det risiko for at Tunisia ikke hadde greid overgangen fra diktatur til en demokratisk prosess. Valg er holdt og det tapende partiet har gitt fra seg makten. Ingen militærkupp her.

Med livet på vent

Det står et lyseblått telt utenfor utdanningsdirektoratet i Gafsa. Politiet har flere ganger prøvd å fjerne teltet. I over ett år har en gjeng kvinner og menn i 30-årene fortsatt de høylytte kravene fra demonstrasjonene under revolusjonen – om arbeid. De er blant 200 000 unge arbeidsledige med høyere utdanning.

De sier offentlige penger som kunne vært brukt til å investere i landet og skapt nye arbeidsplasser har endt opp i privatpersoners lommer. Inne sitter den regionale utdanningsdirektøren og nærmest river seg i håret. Han ser deres fortvilelse og sier alt bestemmes i hovedstaden. Han kan ikke ansette noen. Er bare en byråkrat.

Det var vår revolusjon!

Åtte år er gått siden Jalila al-Atrash (31) ble uteksaminert med mastergrad i naturfag fra universitetet. Det kjennes uutholdelig. Hun er flau fordi hun er avhengig av foreldrene sine for å greie seg, mens det skulle være henne nå som tok seg av dem. Faren ble skadd i en arbeidsulykke for mange år siden. Søsteren forsørger foreldrene og fem søsken.

– Det var vår revolusjon! De unges revolusjon. Men ingenting er endret! Det eneste er at vi nå kan si hva vi mener uten å risikere fengsling, sier de unge vi snakker med.

Så tar de seg i det. De viser til en blogger som ble fengslet for en stund siden.

– Vi venter på at den nye regjeringen skal begynne å tjene folket, ikke omvendt slik det er ennå.

De unge fortsetter å demonstrere i gatene, med de samme kravene som før.

Vi snakket nylig med noen av de arbeidsledige vi møtte i Gafsa. De forteller at politiet bruker tåregass og batonger mot dem og at flere blir arrestert.

Tunisia og arbeidsledigheten

11 millioner innbyggere.

Arbeidsledigheten er på over 17 prosent.

Blant ungdom er ledigheten over 40 prosent.

I landets fattigste distrikter er den generelle arbeidsledigheten 40 prosent.

Revolusjonen

Et arbeideropprør i Gafsa sør i Tunisia i 2008 anses som kimen til revolusjonen.

Den arabiske våren begynte i Tunisia i 2010. Spredde seg raskt til mange andre arabiske land.

Massedemonstrasjoner organisert i stor grad av fagbevegelsen førte til diktator Ben Alis fall.

Han flyktet i 2011.

Tunisisk LO har vært sentral i tiden etterpå.

Fagbevegelsen har meklet mellom de politiske partiene.

Demokratiske valg er holdt.

Både landets nåværende president og statsminister hadde toppjobber i regimet under Ben Ali.

LO og Tunisia

LO støtter og samarbeider med tunisisk LO.

UGTT har over 750 000 medlemmer.

Kvinner utgjør nesten halvparten av medlemmene, men under 1 prosent av de tillitsvalgte.

Ingen kvinner sitter i den sentrale LO-ledelsen.

Målet er å få opp andelen kvinnelige ledere i fagbevegelsen til 30 prosent.

Det er også svært få unge fagorganiserte (under 35 år).

Norsk LO støtter tunisisk LO med rundt 450 000 kroner i året.

Pengene går til å holde kurs for unge og kvinner i fagforeningsarbeid og ledelse.

Vi reddet Tunisia

Leder i tunisisk LO, Hussein al-Abbasi

Vi venter på at den nye regjeringen skal begynne å tjene folket, ikke omvendt slik det er ennå.

Unge arbeidsledige tunisiere

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy