Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

- Jeg oppfordrer dere alle til å sette av dagene og følge NM i yrkesfag neste år, sa Kristin Halvorsen til deltakerne på Fagforbundet og Spekters felles konferanse om fag- og yrkesopplæring tirsdag.

Ble inspirert

Selv ble kunnskapsministeren så inspirert av NM at hun der og da bestemte seg for å forberede den norske søknaden om å få arrangere EM i yrkesfag i 2018. På konferansen til Fagforbundet og Spekter kunne hun opplyse at søknaden nå er sendt.

Kristin Halvorsen har møtt Edel Susanne Hetland og Solbjørg Byberg, norgesmestrene i helsefag fra 2010, flere ganger. Hun har også latt seg imponere over Ann-Cathrin Hole og Lisa Søderlund Adsem som nylig ble europamestere i helsefag.

- Mesterskapene setter søkelyset på yrkesfagene og hever statusen deres, mener Halvorsen.

Trenger flere helsefagarbeidere

Hovedtema på konferansen var utfordringen for å få flere ungdommer til å velge en utdanning som samfunnet trenger. Kristin Halvorsen mener blant annet vi vil ha behov for mange helsefagarbeidere. Selv om mange av morgendagens eldre vil være friske og selvstendige til de er langt oppi årene.

- Men når 68-erne trenger hjelp, vil de ikke være like beskjedne som dagens eldre. Jeg kjenner mange av dem, og vet at ingen kan komme og fortelle dem når de skal dusje eller spise middag. Vi vil få rullatortog med horder av demonstranter, spår Halvorsen.

Urimelig krav

For å dekke behovet for flere helsefagarbeidere vil Kristin Halvorsen blant annet vurdere systemet med realkompetansevurdering. Kravet nå er at ansatte uten formell kompetanse må arbeide full tid i fem år for å bli realkompetansevurdert.

Også Anne-Kari Bratten fra Spekter tok til orde for å lempe på dette kravet.

- Ordningen er skapt for mannsdominerte yrker. Det er urimelig at voksne kvinner, som ikke får mer enn en 50 prosent stilling, skal måtte arbeide i ti år før de kan få vurdert sin realkompetanse og få sjansen til å ta fagbrev, mener Bratten.

Y-veien i helsesektoren

Kunnskapsministeren ønsker også å vurdere muligheten for Y-veien i helsesektoren.

- Vi har gode erfaringer innenfor ingeniørfaget, og kanskje kunne vi prøve det ut innenfor helsefag og sykepleie.

Bakgrunnen for ideen er blant annet at mange ungdommer som velger helse og oppvekst, allerede før de begynner har tenkt å ta sykepleien. I stedet for å fullføre yrkesutdanninga og få fagbrev, velger de et påbygningsår for å få studiekompetanse. Mange av disse elevene stryker, og står dermed uten noen formell kompetanse.

- Det er nesten så jeg gleder meg til å bli gammel og skral etter å ha sett alle disse flotte helsefagarbeiderne i aksjon, sier Kristin Halvorsen, som vil arrangere yrkes-EM i 2018.