Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

– Jeg var veldig forsiktig, lyttet når andre snakket, var stille, sa aldri nei. Nå er jeg blitt mye tøffere, smiler Gowry Thayalan. Hun har ferskt fagbrev som renholder, men er minst like fornøyd over bivirkningene av utdanningen hun har tatt – økt selvtillit og styrke.

Da Gowry begynte som renholder på Blakstad sykehus for snart 25 år siden gikk hun bokstavelig talt stille og forsiktig i dørene. Hun var nyankommet flyktning, småbarnsmor og ikke vant til å heve stemmen.

– Det var ikke lett i starten, men sjefen var redningen, sier Gowry, og nikker mot renholdsleder Anne Marie Rudningen som har vært en viktig støttespiller.

Opplæringsprogram

Gowry er en av mange ansatte i Vestre Viken som har nytt godt av helseforetakets satsing på kompetanse gjennom mange år. Det startet med dataundervisning for renholdsansatte. Dette ble en større utfordring enn de hadde forestilt seg, forteller spesialrådgiver Sigrid Sviland Presttun:

– Da vi skulle starte, oppdaget vi at vi hadde ansatte i Vestre Viken som ikke kunne lese og skrive norsk. Kartleggingen viste at det var mange som ikke var på det nivået vi krever for å jobbe hos oss; noen få hadde ikke lært å lese og skrive på eget morsmål heller. Det er klart at vi da måtte spørre oss hva det betyr for pasientsikkerheten på et sykehus.

Siden 2008 har ca. 100 ansatte i Vestre Viken fått grunnleggende lese- og skriveopplæring gjennom jobben. Dette har vært mulig gjennom et spleiselag mellom helseforetaket og Vox, som gir støtte til det de kaller «Basiskompetanse i arbeidslivet».

Resultatene i Vestre Viken er lett målbare:

– Noen av dem som hadde dårlige lese- og skriveferdigheter har tatt fagbrev i dag, sier Sviland Presttun, som har vært primus motor for helseforetakets opplæringsprogram.

Mindre slitsomt

Da helseforetaket for to år siden tilbød renholderne å ta fagbrev med full lønn og i tillegg dekning av reise og materiell, var Gowry en av renholderne på Blakstad som kastet seg på.

– Hvorfor ville du ta fagbrev?

– Det var en mulighet for å lære mye nytt. Det er jo kommet nye renholdsmetoder, og jeg skjønte at om jeg lærte meg disse, ville jobben min bli lettere, og jeg ville ikke være så utsatt for å få skader.

Fra Gowrys arbeidsplass var de fire kolleger som tok kurset fram til fagbrev. Med full oppbacking fra renholdsleder Anne Marie Rudningen ble det også lagt til rette for at de kunne bruke litt tid på gruppeoppgaver i arbeidstida.

Full støtte

Fra arbeidsgivers side ble det også lagt til rette for læring.

– Vi så at det var tøft for mange i starten. Derfor la vi blant annet inn ekstra penger til opplæring i studieteknikk, sier Sigrid Sviland Presttun. Også Gowry, som hadde gått på videregående i hjemlandet Sri Lanka, fikk noen timer med studieteknikk, og i tillegg lese- og skriveopplæring og ekstra norskundervisning.

– Dette var til god hjelp når jeg skulle skrive oppgaver. Jeg hadde ikke skrevet så mye norsk tidligere.

– Ville du hatt mulighet til å ta fagbrev om du måtte betalt det av egen lomme?

– Det ville vært vanskelig. Å bli trukket i lønn for opplæringsdagene ville vært mye penger for meg.

Faglig opptur

For Gowry har det vært travle år med skole ved siden av full jobb. Salderingsposten har vært fritida.

– Jeg satt ofte flere timer og leste når familien var ferdig med middagen, og det gikk med mange helger. Familieselskaper sa jeg ofte nei til for å skrive oppgaver.

– Hvordan var følelsen da du sto med fagbrevet i hånda?

– Jeg var veldig stolt. Nå har jeg et papir som viser hva jeg kan, som jeg kan bruke både for å søke andre jobber, eller ta videre utdanning. Det er så mye mer enn bare et papir. Det er et papir som gir mange nye muligheter.

I tillegg til en faglig opptur, har også Gowrys lønn fått et pent påslag etter at hun tok fagbrev. Nå har hun en tusenlapp mer å rutte med hver måned.

Skryt fra sjefen

Renholdsleder Anne Marie bekrefter at satsingen på de ansatte er verdifull:

– Det gjør noe med folk at de får mer kunnskap. Jeg ser at du er mer selvsikker, du snakker høyere, sier hun henvendt til Gowry.

Gowry selv er bevisst forandringen:

– Tidligere var jeg mye mer usikker, og spurte om alt, var redd for å ta avgjørelser. Nå kan jeg jobbe mye mer selvstendig. Det sparer tid og er også en mindre belastning for sjefen.

– Jeg er blitt en flinkere renholder, jeg er mer miljøbevisst og bedre til å legge opp arbeidet slik at jeg unngår skader – og jeg er mindre sliten når jeg kommer hjem.