JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Felles dugnad for bedre folkehelse?

Ved årsskiftet startet gjennomføringen av samhandlingsreformen. Samtidig trer den nye folkehelseloven i kraft. Hva vil dette innebære for kommuneansatte som ikke arbeider innenfor helsesektoren?

2012011813391320131214173439

Samhandlingsreformen har hovedfokus på samhandling mellom kommunene og sykehusene for å sikre pasienter og brukere rett behandling, til rett tid og på rett sted. I tillegg har reformen i sterk grad fokus på å forebygge sykdom.

Det er særlig tre utfordringer som reformen tar sikte på å løse. Helsetjenestene er for fragmenterte slik at pasientenes behov ikke besvares godt nok, og de er i for liten grad preget av å forebygge sykdomsutvikling. Samtidig trues samfunnets økonomiske bæreevne av den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet i befolkningen.

Den nye folkehelseloven som trer i kraft samtidig som samhandlingsreformen rulles ut, skal følge opp den delen av reformen som fokuserer på forebygging av syk­dom. Den skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller.

Ansvaret legges til kommunene, som skal ta i bruk alle sektorer i dette arbeidet, ikke bare helsesek­toren. Det grunnleggende prinsippet er at det skal være «helse i alt vi gjør».

En forutsetning bør være at det skal være helse i både tjenesten som utføres og i selve utførelsen av tjenesten. Hva vil det innebære?

Det umiddelbare svaret er at de aller fleste som ikke arbeider i helsesektoren, vil møte en arbeidshverdag ganske lik den de hadde før vi gikk inn i et nytt år. Det vil i større grad dreie seg om en bevisstgjøring av hvilken rolle ulike yrkesgruppers funksjoner har i forhold til folkehelsearbeidet i kommunene. Allerede i dag har flere yrkesgrupper i kommunene funksjoner som bidrar til god folkehelse.

To yrkesgrupper vi ikke umiddel­bart tenker på når vi hører om folkehelsearbeid, er vaktmestere og renholdere. Likevel, begge yrkesgruppene har viktige funksjoner knyttet til dette arbeidet gjennom at de utfører tjenester som bidrar til å forebygge sykdom, både hver for seg og i samspill. Blant annet bidrar godt drevne ventilasjonsanlegg og renhold av god kvalitet til å forebygge utvikling og forverring av astma og andre luftveissykdommer.

Hva er gjort og hva gjøres?

Kompetanseutvikling vil ytterligere kunne øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Fagbrev for renholdere er allerede på plass, og fagbrev for byggdrift er i anmarsj. Dette er et resultat av en erkjennelse av at bygningsmassen blir stadig mer avansert, og byggdrifternes hverdag handler i stadig større grad om å operere kontrollrom, kontrollere og bestille riktig kompetanse ved feil i systemene, samt foreta installasjoner på operativt og taktisk nivå.

Dette stiller større kompetansekrav til den som utfører disse tjenestene enn de mer tradisjonelle vaktmestertjenestene. Fagbrevet er nå til behandling i Utdanningsdirektoratet, og det vil forhåpentligvis bli opprettet en læreplangruppe som skal utforme innholdet i fagbrevet. For å kunne påvirke hvilken kompetanse morgendagens byggdriftere skal inneha, ønsker Fagforbundet å være representert i denne gruppa.

I tillegg til kompetanseutvikling gjennom innføring av fagbrev, kan utvikling og innføring av kvalitetsstandarder for tjenestene som utføres bidra i folkehelsearbeidet gjennom at kvaliteten blir høyere og jevnere.

Innenfor renhold er det allerede utviklet og innført en standard, NS-INSTA800, som er et system for å fastsette og bedømme renholdskvalitet. Den inneholder blant annet felles retningslinjer for hva som er rengjøringskvalitet og hvordan denne skal måles.

Riktig bruk av standarden vil bidra til høyere kvalitet på renholdet. Innføring og bruk av standarden vil også ha positiv helseeffekt på den som utfører renholdet. Standarden bidrar derfor til bedre folkehelse gjennom at det er helse i både renholdet som utføres og i selve utførelsen av renholdet.

I Fagforbundet er det opprettet et eget INSTA-team, bestående av sju personer, som kan bidra til opplæring i standarden. Det er også opprettet et samarbeid med Fagakademiet om kurs i standarden. En tilsvarende standard for byggdrift er i startgropa. I samarbeid med Norsk Standard har Fagforbundet startet arbeidet med å få på plass en standard for de fleste vanlige byggdriftertjenestene.

Yrkesgruppene ovenfor er kun brukt i et forsøk på å illustrere hva samhandlingsreformen og den nye folkehelseloven vil innebære for ansatte i kommunene som ikke arbeider i helsesektoren, samt hva som allerede er gjort og hva som gjøres for å øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Utvikling og innføring av kvalitetsstandarder kan også være aktuelle for andre yrkesgrupper, blant annet for yrkesgruppene innenfor renovasjon, vann og avløp og park, idrett og bad.

Hvordan resultatet av gjennomføringen av samhandlingsreformen, samt etterlevelse av den nye folke­helseloven vil se ut, er det vanskelig å gi presise spådommer om. Det som likevel er sikkert, er at et godt resultat vil være avhengig av at helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene drar i samme retning.

Dette taler for at kommunene bør ha interesse av ikke å konkurranseutsette de tekniske tjenestene. Ved konkurranseutsetting vil de tekniske tjenestene frikobles, og kommunene har dermed ikke lenger noen kontroll over at folkehelseloven etterleves.

Private aktører vil ikke ha noen økonomiske insentiver for å etterleve loven, og de er heller ikke forpliktet til å gjøre det. Helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene bør derfor spille på lag gjennom en felles dugnad for bedre folkehelse.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy