Relasjonsledelse

Relasjonsledelse handler om å påvirke mennesker gjennom relasjoner. Lederteorien er menneskeorientert og bygger på et humanistisk menneskesyn.

2012013014491820131214174038

Lederteorien ble opprinnelig skrevet som en norsk modell for ledelse der vi har mindre statusforskjell og høy grad av likeverdighet. Lederens første oppgave er å bli kjent med hver enkelt medarbeider og bygge en tillitsfull relasjon. Dette krever relasjonskompetanse og innsikt i medarbeiderens totale trivselssituasjon.

Hver relasjon er unik, og kan ikke standardiseres eller gjøres generell. Relasjonsledelse blir dermed «lederskapets musikalitet». Lederteorien bygger på et velutviklet demokratisk sinnelag, og forutsetter at både leder og medarbeider arbeider med likeverdighet og dialog som verdigrunnlag.

Den forutsetter at lederen vektlegger medarbeiderens positive handlinger og innsats, slik at medarbeideren kjenner seg sett og verdsatt. Ærlighet og åpenhet i relasjonen vil også føre til at noe må korrigeres.

Begrepet «relasjonelt mot» betyr å kunne ta opp ubehagelige mellommenneskelige hendelser for å hindre negative konsekvenser for partene.

Relasjonsledelse ble først brukt som begrep i boka «Ledelse, dialog og samspill» som kom ut i 1995. Ledelse blir her beskrevet som en relasjon og ikke som en posisjon. Naturlig autoritet oppstår i en tillitsfull relasjon mellom leder og medarbeider.

Begrepet posisjonsledelse betegnes som det motsatte av relasjonsledelse, som en makt- og styringsorientert herskerstil.

Det er kun i en likeverdig og positiv relasjon at naturlig autoritet vil kunne oppstå. Mennesker i et demokrati lar seg lede gjennom tillitsfulle relasjoner. Når lederen må bruke makt og blir posisjonsorientert, er hun/han ute av sin relasjonspåvirkning. Relasjonsledelse betyr å være i relasjon og bare unntaksvis ty til posisjon. Lederstilen er bygget på norsk demokrati, tradi­sjon og kultur.

Relasjonskompetanse fører til mestring av relasjonsledelse. Dimensjonene i relasjonskompetanse er sammensatt av et sett ferdigheter, viktige holdninger, kunnskaper og evner som bidrar til relasjonell atferd og praksis. Samlet sett utgjør relasjonskompetanse en rekke kommunikasjonsferdigheter, positive ledelsesholdninger, emosjonell intelligens, coachende lederstil, konflikthåndtering, utvikling og motivasjon av medarbeidere.

Teorien tar utgangspunkt i den norske arbeidsmiljøloven og dens forskningsbakgrunn og intensjoner fra 1970-tallet. Det gode psykososiale arbeidsmiljøet forutsetter at visse minimumskrav i arbeidsmiljøet er ivaretatt.

Einar Thorsruds konklusjoner peker på det norske demokratiets realisering av et menneskeverdig arbeidsliv. Det betyr at ledere ser til at medarbeidere opplever en helsefremmende jobbhverdag. Alt i relasjonsledelse bygger videre på denne målsettingen, samtidig som lederstilen er opptatt av å skape resultater. Men gode resultater er en naturlig konsekvens av godt lederskap. Folk yter mer ved menneskeorientert ledelse.

Resultatoppnåelse gjennom relasjonsledelse tar utgangspunkt i flere forskningsbaserte tilnærminger. Daniel Goleman m.fl. beskriver verdien av emosjonell kompetanse i ledelse, og hevder at forskjellen mellom den gode og den middelmådige leder finnes i lederens styrke på emosjonell intelligens.

En hoveddimensjon i relasjonskompetanse beskriver nettopp denne lederkompetansen. Den amerikanske psykiateren Carl Rogers hevder med styrke at relasjonen mellom leder og medarbeider er en avgjørende faktor for hvor produktiv medarbeideren er. En norsk forskningsrapport fra 2005 omkring de siste hundre års internasjonale viten om hva som gir effekt på effektivitet og lønnsomhet, viser at kvaliteten på relasjonen mellom leder og medarbeider gir mest positivt utslag. God relasjonsledelse har dermed sterk sammenheng med resultatoppnåelse.

Den svenske legen Johnny Johnsson skapte begrepet langtidsfrisk. Begrepet defineres som «en person som ikke har hatt fravær på to år grunnet egen sykdom». Undersøkelser viser at langtidsfriske mennesker har gode ledere. Den langtidsfriske medarbeideren opplever blant annet et lederskap som er preget av tilbakemelding, medbestemmelse, god konflikthåndtering og delegering av myndighet.

Fra undersøkelser i Norge vet vi at god relasjonskompetanse hos ledere gir effekt på nærvær og arbeidsinnsats. Vi vet også hva helsefarlig ledelse innebærer. Kort beskrevet kan det forklares som negativ relasjonskvalitet mellom leder og medarbeider. Normalt ender slike relasjoner med at medarbeider blir sykmeldt.

Men vi må også se på relasjonskvaliteten medarbeidere imellom. Noe av fraværet kan forklares som helsefarlige kollegarelasjoner. Derfor må relasjonsledelse alltid ha fokus på den totale relasjonskvaliteten blant alle ansatte i et arbeidsmiljø.

Positiv tilbakemelding og anerkjennelse er virkemidler som benyttes som byggesteiner i et relasjonsorientert arbeidsmiljø. Konflikter og mobbing må elimineres. Trening i tilbakemelding og dialog er en forutsetning for å mestre relasjonskompetanse. Gjennom positive dialoger bygger mennesker relasjoner og unngår å skade hverandre.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy