Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Latteren står i taket rett som det er. Damene på Aspelund dagsenter i Alta leser nemlig avisa. Og den leser de med blikk for alt som kan leses eller vris til det lattervekkende. Inger Lise Thomassen har funnet fram til en artikkel om speed-dating. Hun leser høyt og lufter spørsmålet om hvem som kan tenke seg noe sånt.

Lek med ord

– Speed-dating må være litt av en påkjenning, ler Alida, en av de sju som jevnlig tilbringer dagen på dagsenteret. Hun tror de alle er for gamle for både speed og dating.

Margit støtter henne og minner om at det er en tid for alt.

– Man må slutte mens leken er god, legger hun til. Det er alle enige i.

– Enig og tro til Dovre faller, konkluderer Inger Lise før hun blar videre i avisa og ser at kongen Northug skal trene sammen med en av naboene til Aslaug Losvar i Tverrelvdalen.

Nå følger en runde om Petter Northug og alle bragdene hans før Inger Lise tar runden og forteller og spør litt om Tverrelvdalen og om hjemstedene til de andre. Ordene blir kastet opp i lufta, blir fanget av samtalepartneren, får ny form og vekker smil og latter. Både hjerne- og lattermuskler blir trimmet i løpet av formiddagskaffen.

– Du Dagny, kommer ikke du fra Gakori, du må da være en ekte gakorianer?

Og Signe som har bodd i sentrum av Alta hele sitt liv, er en ekte sentrumianer.

Applaus!

Den kjappe replikken og den gode latteren rammer inn de daglige møtene på senteret. Oppstår en pause i samtalen, er det fordi siste taler fortjener applaus.

Når de får vite at Fagbladet er blitt tipset om at dagsenteret i Alta er så bra, må de klappe.

– Kompetansesenteret syntes også det var en god idé å skrive om dere.

– Det må vi klappe for, utbryter Inger Lise og får alle med på nok en applaus – for kompetanse­senteret og for Fagbladet. Men først og fremst for alle på dagsenteret som er så flinke til å skape gode dager for seg selv og hverandre.

Kan mer enn de vet

Inger Lise Thomassen, vernepleier og daglig leder ved dagsenteret, og de tre hjelpepleierne er mestere i å skape god og trygg atmosfære. Brukerne, som alle har fått en demenslidelse, men som fremdeles bor hjemme, blir oppmuntret til å gjøre det de liker.

– Alle kan noe, og alle stiller opp med det de kan, sier Thomassen.

Aslaug Losvar, som før i tida arbeidet på SFO, er frem­deles en mester ved komfyren. Mens de venter på at skuffekaka hennes skal bli ferdig stekt, finner de fram sangboka. En av dem sitter med håndarbeidet mens alle synger om de nære ting.

– Nå ringer klokka! Inger Lise, og Aslaug spretter opp. Kokka selv er ikke helt fornøyd. Hun mener at hvis noen klager, må de si at hun ikke kan bake lenger.

– Er det noen som kan bake skuffekake, så er det du, sier Inger Lise. Og når de andre får smake, kan Aslaug innkassere mange nytende hmmm-er og godord. Hun får nok en gang bekreftet at hun behersker gamle ferdigheter.

På sparket

Dagsenteret har seks plasser, men ofte kommer flere brukere. Det kan være at en har fått vedtak på to dager i uka, men har lyst til å komme hver dag. En tydeligere ­bekreftelse på at de ansatte lykkes med å skape trivsel, kan vanskelig finnes.

– Blir det trangt rundt bordet, presser vi oss ned i sofaen eller finner en puff å sitte på, sier Inger Lise Thomassen.

Denne romslige og fleksible måten å drifte dagsenteret på, er også førende for den daglige aktiviteten.

– Før hadde vi ukeplaner. Men så ser vi jo at dagsformen varierer. Nå tar vi ting på sparket, forteller Thomassen.

Trim for kropp og hode

Annen hver onsdag er likevel fast gårdsbesøk. Da disponerer dagsenteret minibussen til frivillighetssentralen og reiser til gården. De andre onsdagene drar de på kjøpesenteret eller museet. Resten av uka tar de en daglig spasertur, med eller uten spark – eller en liten tur i korridorene hvis det er for kaldt. Innendørs har de ukentlig trim og dans.

– Her skal vi trimme både hode og kropp, sier Inger Lise Thomassen.