Monica Schanche, Fagbladet

monica.schanche@fagforbundet.no

Fafo-rapporten Frivillig deltid – en privatsak? ser nærmere på hva som har påvirket valgene til deltidsarbeidende i pleie og omsorg, sosialtjenesten og musikkskolene. Oppdragsgivere er Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO) og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO). Det er et enormt behov for flere hoder og hender innenfor bl.a. helsesektoren framover.

Hva skal til for at frivillig deltidsarbeidende skal jobbe mer, var spørsmålet som ble reist da rapporten ble presentert på et lanseringsseminar i går.

Dybdeintervjuer

For å komme bak tallene, har Fafo-forskerne Heidi Nicolaisen og Ketil Bråthen gjort dybdeintervjuer med 44 ansatte innenfor pleie, sosialtjeneste og kulturskoler. Er valget av deltid bare en privatsak, eller handler det også om betingelser på jobben? Er det for slitsomt på jobb, for lav grunnbemanning? Er det sterke deltidskulturer, eller er det andre trekk ved arbeidsorganisering?

– Alle vi intervjuet ser seg selv som frivillig deltidsarbeidende. Men vi har avdekket en del generelle mønstre ved arbeidsplassene og hvordan det har påvirket valgene, sier Heidi Nicolaisen.

Tre ulike arbeidstidslivsløp

Fagforbundets medlemmer i pleie og omsorg blir gjennomgående tilbudt deltidsstillinger når de begynner i arbeid. Først er det ofte ufrivillig deltid, men går gjerne over til å bli frivillig når de stifter familie og får barn. Selv om barna blir større, fortsetter mange i deltid fordi det er blitt en vane og godt å ha mer tid til samvær med familien. En del oppgir også hensynet til egen helse som grunn.

FOs medlemmer i sosialtjenesten ansettes jevnt over i fulle stillinger. En del av dem benytter retten de har i arbeidsmiljøloven til redusert stilling når de får omsorg for barn. Når småbarnstida er over, blir de gjerne oppfordret av arbeidsgiver til å tre inn i hel stilling igjen. Det opplever ikke ansatte i pleie og omsorg.

For musikk- og kulturskolelærere i MFO fins det knapt hele stillinger. I begynnelsen av yrkeslivet kan deltid kombineres med å være frilansmusiker. Men når de stifter familie, ønsker de seg større og faste stillinger som gir mer forutsigbar inntekt.

Fikk en lekse

LOs nestleder Gerd Kristiansen svarte et klart nei på spørsmålet om frivillig deltid er en privatsak. Mer enn snakk om rettigheter, vil hun ha fokus på arbeidskraftbehov og rekruttering.

– Men hvilken rekruttering klarer vi å få når arbeidsgiver fortsetter å lyse ut deltidsstillinger? spurte Kristiansen, som også lekset opp overfor sine egne:

– Vi og våre medlemmer skal være på jobb når det er bruk for oss. Vi lefler og finner unnskyldninger for medlemmene. Dette bør vi snu på hodet. Det er behovet til brukerne av tjenestene som skal ivaretas, mener Kristiansen.

Bli bevisst konsekvensene

Representantene for de tre forbundene vil ikke moralisere over medlemmenes valg, men bevisstgjøre om konsekvenser av deltid for dem selv, og ikke minst kreve at arbeidsgivere skaper en kultur for heltid.

Et viktig krav fra forbundene i LO kommune i tariffoppgjørene har vært å styrke retten til heltid.

Innfri rett til heltid

Trude Nordeng Rougnø i MFO oppfordrer kommuner til å samarbeide mer for å skape mulighet for å tilby heltidsstillinger.

– Der elevgrunnlaget ikke er stort nok for en hel stilling, kan våre medlemmer også nyttes som utøvende kunstnere i den kulturelle skolesekken og i den kulturelle spaserstokken. Vi må skape en heltidskultur og heltidsstillinger. Det må bli slutt på å utlyse stillinger på 17,95 prosent, sier Rougnø.

Holdninger avgjør

Rougnø understreker at det handler om holdninger.

– Tolga kommune har fått det til. De har lagt til rette for heltidsstillinger for musikk- og kulturskolelærere i kommunen. Kommunen har seks heltidsstillinger for musikk- og kulturskolen, en som jobber frivillig 80 prosent og en ansatt som arbeider 40 prosent og må jobbe i andre kommuner for å få ønsket stillingsprosent, forteller hun.

Svarteper i pensjon

Tone Faugli i FO peker på at tilstrekkelig opptjening til egen pensjon er særlig viktig nå som pensjonsordningen i offentlig sektor er under press:

– Den som velger deltid som del av familieøkonomien, må sørge for at det blir tegnet en pensjonsforsikring i kvinnens navn. Ellers risikerer hun å ende opp med svarteper som gammel eller ved eventuelt samlivsbrudd.

Arbeidsgiver må ta grep

Fagforbundets Odd Haldgeir Larsen er glad for rapporten som påviser store forskjeller i vilkårene for de ansatte i ulike bransjer.

– Det handler om arbeidsorganisering. Ansvar for å ta grep ligger hos arbeidsgiver, mener Larsen. Også han understreker betydningen av holdningsskapende arbeid.

– Holdningsarbeid tar tid. Vi trenger ikke å moralisere, men må være offensive. For vi trenger et samfunn basert på heltid. Så er det noen som trenger redusert stilling, og de skal få lov til det.

Slår et slag for sekstimersdag

Larsen framholder at rapporten avdekker behov for kortere arbeidstid i perioder av livet, og at det styrker kravet om seks timers arbeidsdag.

– Mange kvinner jobber allerede sekstimersdag, men uten kompensasjon. Vi må ha flere forsøk med seks timers arbeidsdag med full lønn, sier Larsen.

Helsa skranter

Blant Fagforbundets medlemmer, nevnes helseproblemer som medvirkende årsak til at noen jobber deltid. For eksempel en hjelpepleier (45 år) ved sykehjem:

«For meg er det egentlig litt sammensatt. Jeg kjenner at jeg liker godt den friheten, men jeg kjenner også at kroppen ikke klarer alt. (...) Når jeg jobber 75 prosent, så får jeg de pausene jeg trenger, og da kan jeg holde ut litt lenger. I stedet for at jeg skulle jobbe full stilling og bli helt utslitt.»