Nina Berggren Monsen

nina.monsen@fagbladet.no

Nord understreker at 1,1 milliarder kun er halvparten av hva KS har beregnet at manglende skatteinntekter vil tilsvare i den stadig tregere norske økonomien.

– I tillegg har regjeringen i revidert budsjett lagt på el-avgiften, noe som vil øke kostnadene for kommunene, fortsetter Nord.

Sviktende inntekter

Kommunesektoren får vanligvis beholde merskatteinntekter i år hvor skatteinntektene er høyere enn antatt. De siste ti årene har dette gitt ekstrainntekter på om lag 20 milliarder kroner.

– På samme måte må kommunene kunne håndtere at skatteinntektene noen år blir lavere enn anslått. Allikevel velger vi nå, etter en helhetsvurdering, å tilføre kommunene betydelig mer midler midt i året for å sikre gode kommunale tjenestetilbud, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Kommuneproposisjonen 2016

Samtidig som finansminister Siv Jensen la fram revidert nasjonalbudsjett, kom kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner med kommuneproposisjonen for 2016.

Her foreslår regjeringen en vekst i samlede inntekter på mellom 6 og 7 milliarder kroner til kommunene. Mellom 4,5 og 5 milliarder kroner av veksten er frie inntekter.

Dette er heller ikke tilstrekkelig, mener Nord, som frykter at pengene allerede er spist opp av sviktende skatteinntekter og økende utgifter.

Skatteletten som ifølge regjeringen skulle bidra til nyinvesteringer i lokale arbeidsplasser har ikke gitt resultater, ifølge forbundslederen

– Hadde de brukt pengene på god økonomi i kommunene i stedet for skattekutt, ville det ført til nye arbeidsplasser, sier Nord.

Med økende arbeidsledighet stiger sosialhjelpsutgiftene, og kommunene må iverksette nye tiltak og får ytterligere svikt i skatteinntektene, mener Nord.

– Kommuner kutter i tjenester

– En solid og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for å sikre blant annet kunnskap i skolen og et godt sosialt sikkerhetsnett, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding om regjeringens forslag til det økonomiske opplegget for kommunene i 2016.

– Vi ønsker sterke kommuner som gir gode velferdstjenester over hele landet, sier Sanner videre.

Regjeringens intensjon om at kommuneproposisjonen skal trygge barn og unge holder ikke mål, mener Nord.

– Vi vet at flere kommuner allerede har kuttet dramatisk i tjenestetilbudet, sier hun.

Stadig mindre til kommunene

Kommunene har fått betydelig mindre vekst i penger de to siste årene med blåblå regjering, ifølge LO-økonom Knut Thonstad.

I tiårsperioden 2004–2013 var den gjennomsnittlige realveksten i kommunenes samlede inntekter 2,8 prosent per år.

– Nåværende regjering har redusert veksten kraftig, sier Thonstad.

Realveksten i 2014 blir i revidert nasjonalbudsjett anslått til 1,3 prosent, mens realveksten i år blir anslått til 2,1 prosent.

Han mener realveksten også vil synke i 2016.

– Det som ble lagt fram i kommuneproposisjonen om realvekst i sektorens samlede inntekter på mellom 6 og 7 milliarder kroner vil si en realvekst på mellom 1,3 og 1,6 prosent, sier Thonstad.

Et par milliarder av denne realveksten må også brukes til å dekke økte kostnader i forbindelse med befolkningsutviklingen.

– Dropp skattekutt

Regjeringens skattekutt for 2014 og 2015 tilsvarer rundt 12 milliarder kroner. Det er, ifølge Thonstad, det samme som 2,7 prosent av kommunenes samlede inntekter.

Størrelsen på skattekuttene er altså omtrent like stor som inntektsveksten i kommunene i fjor og i år.

– Hvis regjeringen ikke hadde kuttet i skattene, kunne de brukt mer penger i kommunene og vi hadde hatt høyere ressursvekst i kommunesektoren, sier Thonstad.

Han mener det er mye mer å hente på å øke overføringene til kommunene enn å kutte i skattene.

– Det er grunnpensum i økonomi at penger til offentlig sysselsetting gir mye bedre effekt enn skattekutt når det gjelder sysselsetting i økonomien, sier Thonstad.

Penger brukt i kommunesektoren gir direkte sysselsettingseffekt og bidrar også til stimulans av næringslivet, ifølge økonomen.

– Det er derfor lang mer effektivt å søke å holde ledigheten nede under en lavkonjunktur ved å stimulere kommuneøkonomien enn å gi skattekutt, sier Thonstad.

– Regjeringens vridning av pengebruk fra kommuner til skattekutt når den økonomiske aktiviteten er lav fører til større arbeidsledighet, legger han til.

Færre sysselsatte

De siste fire årene før regjeringsskiftet lå veksttakten i sysselsettingen i kommunen på 6.000 nye sysselsatte per år.

– Etter regjeringsskiftet har det vært tilnærmet nullvekst i sysselsettingen i kommunene, sier Thonstad.

– Som et eksempel, dersom SSBs modell legges til grunn, ville en omdisponering fra regjeringens skattekutt til sysselsetting i kommunene skapt 20.000 flere arbeidsplasser i økonomien samlet, avslutter Thonstad.

Skatteinnkreving kan bli statens ansvar

Fagforbundet er bekymret for forslag om nedlegging av de kommunale skattekontorene og overføring av skatteinnkrevinga til staten.

– Istedenfor nedlegging og sentralisering, må den lokale skatteinnkrevinga opprettholdes for å styrke arbeidet lokalt mot svart økonomi, sier forbundsleder Mette Nord.