- 1,1 milliarder kroner ekstra redder ikke kommunene

STREKKER IKKE TIL:  Veksten i inntekter til kommunene vil ikke dekke opp for utgiftene som følger økende arbeidsledighet, stigende sosialhjelpsutgifter og ytterligere svikt i skatteinntektene, mener forbundsleder Mette Nord.

STREKKER IKKE TIL: Veksten i inntekter til kommunene vil ikke dekke opp for utgiftene som følger økende arbeidsledighet, stigende sosialhjelpsutgifter og ytterligere svikt i skatteinntektene, mener forbundsleder Mette Nord.

Anne Siri Renå

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å styrke kommunesektorens frie inntekter med 1,1 milliarder kroner i 2015.
– Dette kompenserer ikke for den sviktende økonomien, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

2015051212000020150512153615

nina.monsen@fagbladet.no

Nord understreker at 1,1 milliarder kun er halvparten av hva KS har beregnet at manglende skatteinntekter vil tilsvare i den stadig tregere norske økonomien.

– I tillegg har regjeringen i revidert budsjett lagt på el-avgiften, noe som vil øke kostnadene for kommunene, fortsetter Nord.

Sviktende inntekter

Kommunesektoren får vanligvis beholde merskatteinntekter i år hvor skatteinntektene er høyere enn antatt. De siste ti årene har dette gitt ekstrainntekter på om lag 20 milliarder kroner.

– På samme måte må kommunene kunne håndtere at skatteinntektene noen år blir lavere enn anslått. Allikevel velger vi nå, etter en helhetsvurdering, å tilføre kommunene betydelig mer midler midt i året for å sikre gode kommunale tjenestetilbud, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Kommuneproposisjonen 2016

Samtidig som finansminister Siv Jensen la fram revidert nasjonalbudsjett, kom kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner med kommuneproposisjonen for 2016.

Her foreslår regjeringen en vekst i samlede inntekter på mellom 6 og 7 milliarder kroner til kommunene. Mellom 4,5 og 5 milliarder kroner av veksten er frie inntekter.

Dette er heller ikke tilstrekkelig, mener Nord, som frykter at pengene allerede er spist opp av sviktende skatteinntekter og økende utgifter.

Skatteletten som ifølge regjeringen skulle bidra til nyinvesteringer i lokale arbeidsplasser har ikke gitt resultater, ifølge forbundslederen

– Hadde de brukt pengene på god økonomi i kommunene i stedet for skattekutt, ville det ført til nye arbeidsplasser, sier Nord.

Med økende arbeidsledighet stiger sosialhjelpsutgiftene, og kommunene må iverksette nye tiltak og får ytterligere svikt i skatteinntektene, mener Nord.

– Kommuner kutter i tjenester

– En solid og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for å sikre blant annet kunnskap i skolen og et godt sosialt sikkerhetsnett, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding om regjeringens forslag til det økonomiske opplegget for kommunene i 2016.

– Vi ønsker sterke kommuner som gir gode velferdstjenester over hele landet, sier Sanner videre.

Regjeringens intensjon om at kommuneproposisjonen skal trygge barn og unge holder ikke mål, mener Nord.

– Vi vet at flere kommuner allerede har kuttet dramatisk i tjenestetilbudet, sier hun.

Stadig mindre til kommunene

Kommunene har fått betydelig mindre vekst i penger de to siste årene med blåblå regjering, ifølge LO-økonom Knut Thonstad.

I tiårsperioden 2004–2013 var den gjennomsnittlige realveksten i kommunenes samlede inntekter 2,8 prosent per år.

– Nåværende regjering har redusert veksten kraftig, sier Thonstad.

Realveksten i 2014 blir i revidert nasjonalbudsjett anslått til 1,3 prosent, mens realveksten i år blir anslått til 2,1 prosent.

Han mener realveksten også vil synke i 2016.

– Det som ble lagt fram i kommuneproposisjonen om realvekst i sektorens samlede inntekter på mellom 6 og 7 milliarder kroner vil si en realvekst på mellom 1,3 og 1,6 prosent, sier Thonstad.

Et par milliarder av denne realveksten må også brukes til å dekke økte kostnader i forbindelse med befolkningsutviklingen.

– Dropp skattekutt

Regjeringens skattekutt for 2014 og 2015 tilsvarer rundt 12 milliarder kroner. Det er, ifølge Thonstad, det samme som 2,7 prosent av kommunenes samlede inntekter.

Størrelsen på skattekuttene er altså omtrent like stor som inntektsveksten i kommunene i fjor og i år.

– Hvis regjeringen ikke hadde kuttet i skattene, kunne de brukt mer penger i kommunene og vi hadde hatt høyere ressursvekst i kommunesektoren, sier Thonstad.

Han mener det er mye mer å hente på å øke overføringene til kommunene enn å kutte i skattene.

– Det er grunnpensum i økonomi at penger til offentlig sysselsetting gir mye bedre effekt enn skattekutt når det gjelder sysselsetting i økonomien, sier Thonstad.

Penger brukt i kommunesektoren gir direkte sysselsettingseffekt og bidrar også til stimulans av næringslivet, ifølge økonomen.

– Det er derfor lang mer effektivt å søke å holde ledigheten nede under en lavkonjunktur ved å stimulere kommuneøkonomien enn å gi skattekutt, sier Thonstad.

– Regjeringens vridning av pengebruk fra kommuner til skattekutt når den økonomiske aktiviteten er lav fører til større arbeidsledighet, legger han til.

Færre sysselsatte

De siste fire årene før regjeringsskiftet lå veksttakten i sysselsettingen i kommunen på 6.000 nye sysselsatte per år.

– Etter regjeringsskiftet har det vært tilnærmet nullvekst i sysselsettingen i kommunene, sier Thonstad.

– Som et eksempel, dersom SSBs modell legges til grunn, ville en omdisponering fra regjeringens skattekutt til sysselsetting i kommunene skapt 20.000 flere arbeidsplasser i økonomien samlet, avslutter Thonstad.

Skatteinnkreving kan bli statens ansvar

Fagforbundet er bekymret for forslag om nedlegging av de kommunale skattekontorene og overføring av skatteinnkrevinga til staten.

– Istedenfor nedlegging og sentralisering, må den lokale skatteinnkrevinga opprettholdes for å styrke arbeidet lokalt mot svart økonomi, sier forbundsleder Mette Nord.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy