Høyesterett avgjør Yaldas skjebne
– Vi er glad regjeringens Barn på flukt-melding slår fast at UNE sin praksis har vært for streng, men er skuffet over manglende klargjøring. Nå blir det forvaltningen og domstolene som avgjør politikken, mener Jon Ole Martinsen, talsperson for Noas.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I stortingsmeldingen Barn på flukt, som ble vedtatt i november, ser Stortinget på reglene for mindreårige asylsøkere. Meldingen sier at Utlendingsnemnda (UNE) skal legge mindre vekt på innvandringsregulerende hensyn og være mer opptatt av barnefaglige vurderinger.
Men hva det betyr i praksis, er uklart, mener Jon Ole Martinsen, og legger til at vektingen mellom de innvandringsregulerende hensynene og barnets beste fortsatt er uklar.
– Stortinget og regjeringen har valgt å ikke innføre en maksgrense på opphold for barnefamilier før de får oppholdstillatelse, men skriver i meldingen at på et eller annet tidspunkt må de innvandringsregulerende hensynene vike for hensynet til barnets beste, sier Martinsen
Høyesterett avgjør
Nå ligger skjebnen til Yalda, Nathan og 450 andre asylbarn sannsynligvis i hendene på Høyesterett, som har behandlet utvisningen av familiene til Verona og Mahdi fra Rjukan. Hensynet til barn som er født i Norge eller har bodd her det aller meste av sitt liv, står sentralt i begge sakene.
Kjennelsen blir sannsynligvis klar tidlig på nyåret, og den vil legge føringer på Utlendingsnemndas praksis i liknende saker.
For streng praksis
Men også regjeringen åpner for en ny vurdering av sakene til de 450 barna på flukt, som har endt opp her i landet.
Lise Christoffersen, innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og saksordfører for stortingsmeldingen om barn på flukt, mener at Utlendingsnemndas praksis har vært for streng.
– Hittil har UNE sett bort fra ulovlig opphold, det vil si opphold etter endelig avslag der vedkommende ikke har forholdt seg til pålegget om å returnere til opprinnelseslandet. Så lenge barna og foreldrene har oppholdt seg på kjent adresse og deres identitet er kjent, sier vi at slikt opphold heretter skal telles med i vurderingen av barnas tilknytning til Norge, sier Christoffersen.
