Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

Hvis Lise Jokstad og Ellinor Larsen hadde vært menn og jobbet i det private næringslivet, ville de sannsynligvis titulert seg som innovative produktutviklere eller noe annet fint. Men de er kvinner og jobber på et ­offentlig sykehus, så de forteller på ujålete vis at de lager hjelpemidler som gjør at både pasienter og ansatte skal få en bedre hver­dag.

– Vi får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger som viser at arbeidet blir satt pris på rundt i avdelingene, forteller seksjonsleder ved tøysentralen, Laila Bakke Larsen.

Vil lønnes som fagarbeidere

Både Ellinor og Lise kunne godt tenke seg å bli verdsatt med mer enn pene ord. Begge har sømutdanning fra yrkesskole og praktisk erfaring med faget gjennom mange års arbeid, men på sykehuset lønnes de som assistenter.

– Vi mener utdanningen og den praktiske kunnskapen vår burde kvalifisere til fagarbeiderstillinger, sier de.

Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Vestre Viken, klinikk for internservice, Yvonne Elisabeth Myrvang, er helt enig.

– Vår mening er at de absolutt bør opp på fagarbeiderlønn. Men med den økonomien som sykehusene har for tida, er det veldig vanskelig å få gjennomslag for lønnskrav. Men vi gir oss selvsagt ikke, sier hun.

Sammen med Laila Bakke Larsen, har Myrvang jobbet iherdig for å gjøre ledelsen, klinikkene og de andre ansatte på sykehuset oppmerksom på hva tøysentralen – og spesielt systua – betyr for både pasienter og ansatte.

Sklilaken

– En ting er at vi kan lage hjelpemidler billigere enn om sykehuset måtte kjøpe dem utenfra. Men mye av det vi lager er utviklet i samarbeid med klinikkene, og det er ikke å få kjøpt, sier seksjonsleder Laila Bakke Larsen.

Et av de mest populære produktene er et «sklilaken», en form for strechlaken som sys av spinnakerstoff, slik at et vanlig laken sklir oppå. Når en pasient skal flyttes i senga, kan den reguleres slik at han eller hun «sklir» forsiktig på plass, uten at den ansatte trenger å belaste ryggen og skuldrene på tunge løft, og uten at pasienten blir halt og dratt i.

En av dem som er begeistret, er avdelingssykepleier på intensivavdelingen, Kirsti Dramdal Borg:

– Sklilaken er et fantastisk hjelpemiddel i pleien. Det er utrolig mye lettere å flytte pasienter når de ligger på sklilaken. Vi skjønner ikke hvordan vi greide oss før. Alle avdelinger burde ha dette til sine sengeliggende, sier hun.

Hjelper raskt

Et annet populært hjelpemiddel, er armoppheng som brukes under operasjoner.

Det er utformet slik at det gir behagelig støtte, samtidig som det er lett for sykehuspersonalet å komme til når det for ­eksempel skal skiftes kanyle. Og pasientene får mindre ubehag og færre plager etter operasjonen.

De ansatte kan også snu seg rundt i en fart hvis det er snakk om spesielle bestillinger.

– Jeg fikk en henvendelse fra en klinikk der en pasient med brokk ikke kom seg ut av senga. Et spesialsydd brokkbelte med borrelås gjorde susen, forteller Lise Jokstad..

I et annet tilfelle var en kvinne helt fortvilet og vegret seg for å gå ut i fellesrommet med andre pasienter fordi hun hadde mistet håret. Da tok de noen rester og sydde et skaut til henne, og det var akkurat det som skulle til.

Til sammen gjør alle disse hjelpemidlene at hverdagen fortoner seg lettere for de ansatte og blir bedre for pasientene, forteller Laila Bakke Larsen, som mener at pasientene blir raskere friske og sparer sykehuset for liggedøgn.

Sorg og verdighet

Systua har også produsert tepper som brukes ved minnestunder og transport av døde. Ideen kom fra intensivavdelingen, og i samarbeid med systua ble det valgt farger og mønster. Teppene er holdt i lilla, sorgens farge, mens de små teppene på barneavdelingen er litt lysere. Applikasjonene er de samme på alle: vannliljen – som er fylkesblomsten i Buskerud – og en due.

– Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger, ikke minst fra pårørende som syns teppene bidrar til å skape ro og verdighet i en sorgtung og vanskelig tid, forteller Yvonne Elisabeth Myrvang.

Preger sykehuset

Arbeidet på systua er en del av det tøysentralen på sykehuset i Drammen gjør uten at ansatte, pasienter og pårørende kanskje tenker så mye over hvem som utfører tjenesten. De fargerike og glade gardinene på barneavdelingen, forhengene rundt lyskasser og kuvøser på barsel, møbler som er trukket om og forskjellige operasjonsutstyr kommer alt sammen fra systua.

– Jeg mener sykehuset sparer penger på å bruke egne ansatte til slikt. De møblene vi har trukket om skulle kastes. Nå er de like fine, sier Laila Bakke Larsen.

– I tillegg lager vi risposer som varmes i mikrobølgeovnen og brukes til smertelindring. Det sparer pasienten og sykehuset for noe smertedempende medisin. Og vi må visst stadig sy nye, for pasientene tar dem med hjem, smiler hun.