JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lauras kamp for tilværelsen

Mot: 23-åringe Laura Bakke Lillegård har med stort mot stått opp mot ledelsen i det private omsorgsselskapet Attendo.

Mot: 23-åringe Laura Bakke Lillegård har med stort mot stått opp mot ledelsen i det private omsorgsselskapet Attendo.

Sissel M. Rasmussen

Som barn måtte hun gå imellom ved konflikter i hjemmet, som 12-åring hadde hun sin første jobb, og i dag kjemper Laura Bakke Lillegård en desperat kamp for brukere og ansatte i privat hjemmetjeneste.

2015051912000020230821171436

stig@lomedia.no

En sympatisk kvinnestemme snakker i telefonen. Hun forteller om trøbbel på jobben og vil gjerne møte meg. Laura Bakke Lillegård er hjemmehjelp ved Attendo hjemmetjenester i Oslo. 23-åringen er fortvilet over arbeidsforholdene, klager over arbeidsdager på opptil 14 timer uten pause, og at kjøretiden mellom oppdragene er altfor snau. De ansatte får ikke tilstrekkelig tid hos brukerne, og hjemmehjelpere utfører sykepleieroppgaver uten tilstrekkelig kompetanse. Er hun troverdig?

LO-Aktuelt og FriFagbevegelse snakker med flere, blant annet brukere som forteller om ansatte som utsettes for et råkjør. «De ansatte var så slitne at de bare datt ned. Det tragiske var at ingen av dem turte å legge seg ut med sin leder», forteller en av brukerne LO-Aktuelt har snakket med. Etter hvert ble det slutt med akkurat det. Laura turte, og har frontet kritikken mot egen arbeidsgiver. Hun er nylig valgt til lokal tillitsvalgt og har følgelig støtte av flere. Nå har foreningen i Fagforbundet saken. Både Oslo kommune og Arbeidstilsynet gransker Attendo.

Oppvigler?

– Er du en oppvigler, Laura?

– Nei, det viktigste for meg er å være et godt medmenneske. Jeg regner meg selv for ordentlig og pliktoppfyllende, men jeg hater urettferdighet. Jeg mener det er å ta ansvar når vi reagerer på kritikkverdige forhold. Slik arbeidsforholdene er i dag, går det ut over brukerne. Å ta konflikt på dette får konsekvenser, men det er verdt det.

Fem av tolv arbeidstakere står bak et skriv Laura utformet til deres egen fagforening i Attendo. De forteller om mistrivsel, lange arbeidsdager uten tid til pauser eller toalettbesøk, om stort arbeidspress. De forteller også om brukere, eldre og syke, som blir mangelfullt behandlet fordi de ansatte ikke har mulighet til å gi dem den pleie de har krav på. 23-åringen tar for tiden helsefagutdanning på fritida, fire ukesamlinger over halvannet år.

– Det er en skrikende kontrast mellom det jeg lærer der og Attendos praksis, mener hun.

Lauras oppgjør har også ført til møter i Attendo, der hun har følt at hun måtte stå til rette overfor erfarne ledere, samtidig som hun ble avbrutt gang på gang. Det har ikke akkurat vært noen dialog mellom likeverdige parter. De fleste jenter i hennes alder hadde for lengst kastet inn håndkleet. Så hva er det som får denne 23-åringen fra Estland til å stå på? Hva er hun laget av, hvilken bakgrunn har hun?

For å få svar på dette møter vi henne på Politikeren på Youngstorget. Hun kommer rett fra sykehuset i Stavanger, der hun snart skal tilbake for først en øyeoperasjon og så en til. I mellomtiden er hun operert i kjeven. Da vi møter henne, har hun allerede satt seg, bestilt og betalt for en cola.

Det er noe ved denne 23-åringen. Førsteinntrykket var at hun er sterkt presset og trenger hjelp. I neste omgang viser hun styrke. Jenta er seriøs og rettferdighetssøkende, glad i mennesker og ønsker å gjøre en best mulig jobb for de eldre. Gjennom uker har vi registrert et stort mot hos den unge kvinnen. Vi mistenker henne for å ha en sterk vilje til å stå i strid. Lenge. Hvis saken fortjener det, vel og merke. Og Laura er ikke i tvil, her må hun stå på «to the bitter end», tross motgang, tross harde ord, tross skrantende helse og tross flere operasjoner.

Fra Estland

Barndommen hennes har ikke vært noen dans på roser, men har gitt henne en ballast som trolig gir styrke i disse tider. Kort fortalt har Laura vokst opp i Estland, med en mor som har norske røtter og en far som var voldelig.

– Det var en vanskelig oppvekst med harde tak i hjemmet. Jeg gikk imellom noen ganger. Det kostet, forteller Laura.

Hun har to søsken, som nå er 21 og 14 år. Som 8-åring kom hun i avlastningshjem i helgene, der hun fikk mye omsorg og kjærlighet. Foreldrene der var toppidrettsutøvere.

– Det preget meg og ga meg styrke. Jeg har mange fylkesmesterskap i orientering og langrenn.

Som svært ung jente fikk hun ansvar for sine yngre søsken, da de stort sett bodde hjemme om hverdagene og foreldrene kunne komme hjem sent på kvelden. Hun hentet selv klær i kirken til seg og sine søsken. Samtidig måtte hun ut og jobbe tidlig. Som 12-åring plukket hun søppel i kommunen. Da hun var 14 – 15 år pakket hun vårløk i store mengder. Det var jobb etter jobb, samtidig som hun skjøttet skolegangen med svært gode karakterer.

– Jeg husker jeg som 14-åring diskuterte med min søster om når vi kunne flytte hjemmefra. Kampen for tilværelsen begynte svært tidlig, minnes Laura. Fra 16-årsalderen jobbet hun frivillig i kirken og delte ut varm mat og klær. Hun sang også i kirkekoret og ble etter hvert korleder.

– Det var helt fantastisk å være frivillig, sier den 23 år gamle kvinnen.

Første gang hun kom til Norge, var som 17-åring, da til et opphold på Rønningen folkehøgskole. Som 19-åring flyttet hun hit fast. Det var au pair-jobb og språkopplæring i Halden, jobb som ekspeditør i et landhandleri i Sørkedalen utenfor Oslo. En kjenning fra Halden sier at hun kontakter Laura når hun har et problem og vil snakke ordentlig. Barna i Sørkedalen skrev bursdagskort til henne, og venner kan fortelle om en kvinne som er oppriktig glad i mennesker, og som er «sterk i hodet».

– Jeg har fått oppleve hvordan det er å ikke få kjærlighet. Derfor er det veldig viktig for meg å gi det, sier Laura.

Hun har fått venner og nettverk i Norge.

Lykkelig

Den unge estlenderen følte en ubeskrivelig lykke da hun kom til Norge, som tok imot henne med åpne armer. Etter sommeroppholdet på Rønningen bestemte hun seg for å komme tilbake. Det har hun aldri angret på, tross forholdene i Attendo.

11. mai var Arbeidstilsynet på inspeksjon hos Attendo Hjemmetjeneste, og som tillitsvalgt møtte Laura opp sammen med en kollega. Hun fikk imidlertid beskjed om å forlate kontoret uten å få kontakt med Arbeidstilsynets inspektør. Senere fikk hun tak i mannen, med tanke på å få til en avtale. Hun har mye dokumentasjon å legge fram.

Selv har Laura vært sykmeldt en lengre periode, men er stolt over kolleger som orker å stå i dette. At presset de opplever kan virke inn på enkelte, kan ikke utelukkes, men Laura håper de er i stand til å stå på sitt. Uansett har fem ansatte skrevet et innlegg på FriFagbevegelse.no om forholdene. Den lokale sjefen har også uttalt seg, og stort sett gått i rette med påstandene fra de ansatte. Imidlertid har Attendo-ledelsen innrømmet å ha brutt arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

– Hva er den viktigste kritikken du har av egen arbeidsgiver?

– Det er måten de gamle blir behandlet på. Jeg kan ikke bare være der uten å si noe og gå igjen fortest mulig. Jeg må jo vise omsorg, snakke med de gamle og være et medmenneske, sier Laura og legger til:

Sår behandles uten kompetanse. Første gang jeg gjennomførte en blæreskylling visste jeg ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg sa fra til lederen, men møtte ingen forståelse. Hvis man ikke tar et oppgjør med slike forhold, vil det bare bli enda verre for brukerne.

– Hvordan klarer du å stå oppreist etter alt du har opplevd?

– Jeg vet jeg står for de riktige verdiene. Samtidig fortjener brukerne noe bedre enn det de har fått av Attendo.

Erfaringene fra barndom og ungdom er en fin ballast å ha med seg når det blåser som verst. Hun er blitt stålsatt.

– Vi skal alle bli gamle en gang. Dette er bare en kamp vi må ta, sier hun.

MØTE MED:

Navn: Laura Bakke Lillegård

Alder: 23 år

Aktuell som: Kjemper for ansatte og brukere i privat hjemmetjeneste

ATTENDO-SAKEN:

Brudd på loven i Attendo

Ufaglærte uten opplæring gjør sykepleier-oppgaver i Attendo

Gullkantet lønn for Attendo-sjefen

– Attendo drev et råkjør mot de ansatte

– Feil på feil, Rune Iversen

Jeg kan ikke bare være der uten å si noe, og gå fortest mulig

Laura Bakke Lillegård

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy